tag:blogger.com,1999:blog-10665169848261066042024-03-14T01:13:43.099+01:00Ej berre sei de ej...Meir eller mindre vetugt om alt mellom himmel og jord.Linnhttp://www.blogger.com/profile/00372026951850627229noreply@blogger.comBlogger204125tag:blogger.com,1999:blog-1066516984826106604.post-46734299112888071222016-11-30T00:59:00.000+01:002016-11-30T00:59:03.400+01:00Det er ein grunn til at eg er singel, trur eg ...Meg: *opner tinder*<br />
Meg: Nei *swipe left*<br />
Meg: Nope *swipe left*<br />
Meg: Nei *swipe left*<br />
Meg: Mann over 30 med capsen bakfram? Nope *swipe left*<br />
Meg: Fjelltoppbilete? *swipe left*<br />
Meg: Skibilete *swipe left*<br />
Meg: Ølboks/vinglas/ølglas/spritflaske. Nope *swipe left*<br />
Meg: ... nope *swipe left*<br />
Meg: ... niks *swipe left*<br />
Meg: ... åh, han var litt søt da ... *swipe left*<br />
Meg: Karikaturteikning som profilbilete *swipe left*<br />
Meg: Fjellturbilete igjen *swipe left*<br />
Meg: Terrengsykkel. Nope. *swipe left*<br />
Meg: Bar overkropp ... nope *swipe left*<br />
<br />
... 'ingen flere matcher i ditt område'. Sett slikt.Linnhttp://www.blogger.com/profile/00372026951850627229noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-1066516984826106604.post-55413374693790700422016-10-21T21:32:00.001+02:002016-10-21T21:32:23.608+02:00Kjære AaFK; ka he dokke gjort??... altså, det speler overhodet inga rolle kva det er. Det einaste som speler ei rolle er at dykk held fram med å gjere det.<br />
<br />
Seks kampar uten tap. Plassen 99,9% berga. Og vi speler steikje god fotball, midt oppi heile greia.<br />
<br />
Dette hadde eg ikkje venta meg for <a href="http://tinyniel.blogspot.no/2016/07/kjre-aafk-ka-kan-ej-gjer.html" target="_blank">to og ein halv månad sidan</a>. Dette trur eg det er ytterst få som hadde venta seg for to og ein halv månad sidan.<br />
<br />
Tusen takk. Tusen takk for at dykk fann att gløden. For at dykk viser at dykk både kan og vil. For at det aldri, aldri, aldri er keisamt å vere AaFK-supporter.<br />
<br />
Kjærleiken har alltid vore der. Men no er trua og håpet restaurert. Eg gleder meg noko innmari til fortsettelsen!<br />
<span class="st"><em><br /></em></span>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://1.bp.blogspot.com/-xIwuyLJ9spk/WAps879zzXI/AAAAAAAAAws/nTGWvV5S5qs8XboFTAzqP7xjd3XCum2swCLcB/s1600/IMG_3578.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" height="240" src="https://1.bp.blogspot.com/-xIwuyLJ9spk/WAps879zzXI/AAAAAAAAAws/nTGWvV5S5qs8XboFTAzqP7xjd3XCum2swCLcB/s320/IMG_3578.jpg" width="320" /></a></div>
<span class="st"><em><br /></em></span>Linnhttp://www.blogger.com/profile/00372026951850627229noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-1066516984826106604.post-17520233906706247702016-07-22T22:50:00.000+02:002016-07-22T22:50:49.389+02:00Kjære AaFK; ka kan ej gjer?Korleis kan eg hjelpe til? Korleis kan eg vere med på å snu dette?<br />
<br />
Korleis i allverda kan eg vere med på å forhindre at klubben i mitt hjarte går heilt til grunne?<br />
<br />
Det er med tungt hjarte eg skriv dette innlegget. Eg har starta på det mange gonger i år, og så tenkt at "nei, ej ska'kje ver sånn suksessupporter som surna i møte me en smule motgang".<br />
<br />
Men no, kjære AaFK, no er det meir enn ein smule motgang. No er det heilt steikje gale.<br />
<br />
Og det handler ikkje berre om tapet i dag. Tapet i dag var dråpen som fekk begeret til å renne over. Det har igrunn trua med å gjere det ganske lenge.<br />
<br />
For dette går ikkje lenger. Det må dykk da sjå der borte også? At dette berre går ein veg. At det ikkje snur av seg sjølv. At mirakel er vel og bra, men ein kan liksom ikkje lite på at dei kjem.<br />
<br />
Eg har vore med på nedrykk og opprykk. På to cupfinalar, med maks uttelling. På Europa League, der vi har gitt både den eine og den andre ein nasestyvar. På fjerdeplass i serien, og ekte tangofotball.<br />
<br />
Og for all del; eg har vore med på nedturar og. Det høyrer med i fotball, og oppturane blir så mykje større av det.<br />
<br />
Men no byrjer nedturane å kome litt vel tett. Ikkje berre for min del, men for dykkar og.<br />
<br />
Og dette er ikkje kritikk av laget åleine. Eg tviler ikkje eit sekund på at dykk gjer så godt dykk kan. Og eg skjøner veldig godt at dykk blir oppgitt, og at det blir vanskeligare og vanskeligare å finne motivasjonen til å gå på kamp etter kamp. Og eg skulle så inderlig ønske at det var noko eg kunne gjere for å hjelpe.<br />
<br />
Det handler heller ikkje berre om trenarane. Eg tviler ikkje eit sekund her heller, på at heile trenerteamet har hjartet og entusiasmen på rett stad. Det er berre at no må det meir til. Ein kan diverre ikkje vinne fotballkampar på entusiasme åleine. <br />
<br />
Og ansvaret for dette kviler lenger oppe. På dei som driv denne klubben. Dei som tek avgjerder om spelarar, trenarar. Dei som styrer skuta.<br />
<br />
No skal eg glatt innrømme at eg veit ganske lite om å drive ein fotballklubb. Men eg er ikkje åleine om å sjå at rota til dette problemet ligg i toppen, ikkje bunnen.<br />
<br />
Vi har mista spelarar som <span>Hamed Allah. Ulvestad. Barrantes. Leke James. Og vi har diverre ikkje klart å erstatte dei. </span><span>Vi har solgt oss ut og nedover på tabellen, rett og slett. Og det er vondt å sjå på, for vi hadde noko på gong i Aalesund. </span><br />
<br />
<span>Og det er ikkje stort betre på trenersida. Korleis i allverda kan leiinga i ein Tippeligaklubb bomme så fatalt på trener-tilsettjinga at dei må sparke den same treneren etter fire serierunder? Kanskje var det billigare å finne ei løysing innad i klubben. Men eg er redd at den løysinga i lengda vart dyrere enn de hadde tenkt, både økonomisk og på andre måter. </span><br />
<span><br /></span>
<span>For kven vil vel til ein klubb der ingenting er på stell? Der alt er berre kaos, og den sportslege kurva stuper? For eg er redd for at det er det ryktet AaFK har akkurat no. Det er i alle fall slik det ser ut for oss på utsida. Og det kan umogeleg gjere det lettere å skaffe nytt blod.</span><br />
<br />
Og hversåsnill å ikkje tru at eg er ein sytete supporter, for det er så langt frå sanninga som ein kan kome. Eg skal med glede legge meg skinnflat om dykk motbeviser meg i nærast framtid. Men all trua, håpet og kjærleiken i verda held ikkje no lenger. Det handler ikkje om å vere storforlangande. Eg treng ikkje seriegull og champions league å di greian der. Eg hadde det kjempefint midt på tabellen eg, med greie prestasjonar i cup'en i ny og ne.<br />
<br />
Det heiter "klubben i mitt hjerte" av ein grunn. For det er her dykk er. I hjartet mitt. Eg er så uendeleg glad i klubben min, og difor gjer det så uendeleg vondt å sjå på at den rakner.<br />
<br />
Det er difor det sit så langt inne å skrive dette innlegget og. Eg vil så gjerne ha trua, eg har gjort mitt beste for å halde på den dei siste åra. Men no held det ikkje med håp og tru lenger. No må det skje noko her. <br />
<br />
"- gjør noe med deg" står det på arma mi. Og som eg seier til barna på jobb; "de kjem te å stå der heilt til ej bli gammal dame me grått hår". Det kjem til å stå der uansett korleis denne sesongen ender. Uansett korleis neste sesong ender. Eg er ikkje mindre stolt oransje og blå av alt dette. Eg tek ikkje capsen min og går. Dette er ikkje eit ultimatum. <br />
<br />
Det er ei bøn. Ei bøn om at de som sitt på toppen av klubben eg er så uendeleg glad i skal våkne og sjå kvar vi er på veg. Og gjere noko med det før skuta går på grunn. For det er dykk som sit med makta her. Det er i toppen dette må starte.<br />
<br />
Og starter det ikkje snart no, så må kanskje nokon av dykk vurdere om dykk skal finne ein annan topp å sitje på, og gi stafettpinnen viderer til nokon med nye tankar og idear. Nokon med ny giv.<br />
<br />
For de er i ferd med å øydelegge alt det flotte vi hadde. Sakte, men likevel akk så sikkert. <br />
<br />
Og vi kan snu det. Det er kanskje for seint i år, men om vi starter jobben no ... kven veit?<br />
<br />
Og om det er noko eg kan gjere så må de berre seie frå. Eg skal møte opp, rope og hoie og heie og klappe alt eg makter. Men det har eg gjort i 11 år no, så eg trur ikkje det åleine er nok.<br />
<br />
Så hvis eg gjer så godt eg kan, lover de der oppe på kontoret å gjere det same? For det er ikkje berre ein fotballklubb de styrer. Det er hjarte til så, så mange. Og det finns kanskje større sorger i verda, men eg skal love at for oss som elsker AaFK så er denne stor nok akkurat no.<br />
<br />
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<iframe width="320" height="266" class="YOUTUBE-iframe-video" data-thumbnail-src="https://i.ytimg.com/vi/ZWl7Ay_tkc4/0.jpg" src="https://www.youtube.com/embed/ZWl7Ay_tkc4?feature=player_embedded" frameborder="0" allowfullscreen></iframe></div>
Linnhttp://www.blogger.com/profile/00372026951850627229noreply@blogger.com2tag:blogger.com,1999:blog-1066516984826106604.post-25716557601003413682016-07-05T00:12:00.000+02:002016-07-05T00:12:25.843+02:00Små barn; små gleder. Store barn;Favorittbandet sin debutsingel på vinyl femten år etter at den først kom ut på CD.<br />
<br />
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://3.bp.blogspot.com/-33Stbh2KgsE/V3rLif6d-zI/AAAAAAAAAvg/7cyu6OiA_5kfH7W1Hc0xiQ2gfnJ-bzOgACLcB/s1600/tumblr_o9suc6imKD1qe9btmo1_540.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" height="400" src="https://3.bp.blogspot.com/-33Stbh2KgsE/V3rLif6d-zI/AAAAAAAAAvg/7cyu6OiA_5kfH7W1Hc0xiQ2gfnJ-bzOgACLcB/s400/tumblr_o9suc6imKD1qe9btmo1_540.jpg" width="400" /></a></div>
<br />
Tilogmed signert.<br />
<br />
Her skal det liksom kome ein eller annan klisje om at "de ska'kje så mykje til for å glede mej". Men altså, for meg er dette ganske mykje. <br />
<br />
For The Margarets har alltid forstått. Dei sang
om alle dei tinga eg kjende på, men ikkje klarte å snakke om. Eller som
eg trudde eg var åleine om. Dei sang om dei tinga som gjorde at eg
kjende meg håplaus og ubrukeleg.<br />
<br />
Og såleis var det i alle fall nokon som forstod. Kva enn eg kjende på, så hadde The Margarets ein song om det.
Dei song om å ikkje våge å ta sjansen. Om å stå på sidelinja og sjå
livet gå forbi deg, utan å våge eller evne å vere ein del av det. Om å ikkje passe inn, å vere annaleis, om å lengte etter ting ein ikkje visste korleis ein skulle få tak i.<br />
<br />
Og
det beste var at det verka som dei fleste av desse sangane alltid hadde
ein tone av håp. Eit trøstande klapp på skuldra, nokre forvissande ord
om at det var greit å vere redd for mørket, eller føle seg liten og
hjelpelaus, men at det vart betre til slutt. Du treng ikkje å vere sterk heile tida. Ingen er sterk <i>heile</i> tida. Så berre sov med lyset på,
hald ut til i morgon, eller neste dag, eller neste veke. Det blir
betre.<br />
<br />
Etter kvart som eg har blitt eldre har sangane
berre vekse på meg. Tekstane har berre blitt viktigare og viktigare, jo
betre eg (trur eg) har forstått dei. The Margarets har blitt musikken eg
tyr til når det er kaos i hovudet, og som alltid stilner dette.<br />
<br />
Så ja. Det er kanskje berre eit pappcover med ei lita, svart plastikkplate inni, med to songer som eg har både på CD, i iTunes, i Spotify og stort sett alle andre stader eg høyrer på musikk. Det høyrast liksom ikkje ut som ei stor greie.<br />
<br />
Men for meg er det ei veldig stor greie. Så det skal kanskje ikkje så mykje til for å glede meg. Men dette gleder meg <b>mykje</b>. <br />
<br />Linnhttp://www.blogger.com/profile/00372026951850627229noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-1066516984826106604.post-55018107526363729312016-07-04T01:30:00.000+02:002016-07-04T01:30:33.858+02:00Vi må snakke om Sondre JustadVi må. Rett og slett.<br />
<i><br /></i>
<i>Disclaimer: Eg var på Sommerfesten på Giske i går, og er for augeblinken forholdsvis nyforelska (les; totalt både fortapt og forgapt). Og eg var ganske glad i han fra før altså.</i><br />
<br />
Sondre Justad var ein tilfeldigheit. Slik er det med ganske mange av favorittartistane mine. Fiction Plane varma opp for Sting på Romsdalsmuseet for nokre år sidan. Vokalisten i COLOUR OF BONE speler ein av favorittrollene mine i TV-serien "Whitechapel". Paolo Nutini var gjest i ein episode av "The Graham Norton Show".<br />
<br />
Slik var det med Sondre og. Eg såg eit kvart intervju med han i januar, uten å høyre ein tone av musikken hans. Men det var eit eller anna som berre sa meg at han der kom eg til å like.<br />
<br />
Ei veke seinere kjøpte eg "Riv i hjertet". Og la den på platespeleren med ein gong eg kom heim.<br />
<br />
... eg elsker å ha rett.<br />
<br />
Og eg elsker musikk som treff meg rett i hjartet. Eg treng verken ein grunn eller ei forklaring eller noko som helst. Det er berre å la det hende.<br />
<br />
Kjærleik ved fyrste tone.<br />
<br />
Så eg var forholdsvis happy då eg oppdaga at han skulle spele på Sommerfesten i år. Eg har gleda meg ganske lenge.<br />
<br />
Det haldt på å ikkje bli. Klokka var halv fem, eg var klissvåt (tross både regnklede OG poncho), småkald, allereie litt forkjøla, og vurderte seriøst å droppe heile greia og reise heim til tørre sokkar og eit varmt pledd. Han kjem trass alt til Terminalen i haust, tenkte eg. <br />
<br />
Men heldigvis, HELDIGVIS, hadde eg bestemt meg for å få med meg <a href="https://open.spotify.com/artist/2xHWD0QmRH8K7XF5bQKUgJ" target="_blank">Man Made</a> (som forøvrig absolutt var lurt å få med seg, men det får bli ein annan musikktips-post). Og etter at dei var ferdige så var det berre ein soundcheck til Sondre skulle på scena, så då vart eg verande.<br />
<br />
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://1.bp.blogspot.com/-Kqd32YazmCQ/V3mZBxNKmBI/AAAAAAAAAvQ/tqR2P5XT0iIEpYKI13csEGfszvAn3stOwCLcB/s1600/justad2.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" height="271" src="https://1.bp.blogspot.com/-Kqd32YazmCQ/V3mZBxNKmBI/AAAAAAAAAvQ/tqR2P5XT0iIEpYKI13csEGfszvAn3stOwCLcB/s400/justad2.jpg" width="400" /></a></div>
<br />
HELDIGVIS! HJELPEMEG så bra denne fyren er live! Altså, han var allereie meir enn bra. Men HJELPEMEG så bra denne fyren er live!<br />
<br />
Eg har ikkje ord. I det heile tatt. Det beste biletet eg kan gi på kor fantastisk opplevinga var, er at før han starta hadde eg vondt i beina, ryggen, skuldrane og stort sett alle andre stader. Etter at han var ferdig gjekk eg heile vegen frå festivalområdet tilbake til Ytterland (over <a href="http://static.panoramio.com/photos/large/12304043.jpg" target="_blank">denne brua</a>, mellom anna) med eit stort smil. Og heldigvis heilt åleine slik at eg kunne synge.<br />
<br />
Altså, makan til energi og humør og smil og det går ikkje an å ikkje bli forelska. På alle tenkjelege måter. Så får eg heller vere sånn på grensa til cougar (han er jo berre ein gutunge, eigentleg). For det handler om heile pakka her. Musikken. Tekstane. At mannen er fin å sjå på, og heilt herlig, er berre ein bonus.<br />
<br />
Og altså, eg har høyrt "Riv i hjertet" forholdsvis mange gonger. Men i går så slo det meg plutselig kva den handler om. Og då vart alt enda betre.<br />
<br />
Eg veit eigentleg ikkje kva eg meiner med denne blogposten. Sånn reint bortsettfrå at "DETTE ER FANTASTISK MUSIKK DU MÅ HØYRE PÅ DEN!" og den vanlige greia med at "det hjartet er fullt av bla bla bla".<br />
<br />
Så ja. Om du ikkje allereie har gjort det; høyr på denne musikken. Og om du har sjansen; kom deg på konsert med denne karen. Du kjem ikkje til å angre. <br />
<br />Linnhttp://www.blogger.com/profile/00372026951850627229noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-1066516984826106604.post-55190592139027543392016-06-16T00:22:00.003+02:002016-06-16T00:22:37.031+02:00Eg skal blogge igjen altsåEg lover. Dyrt og hellig. Eg har sånn tre nesten-ferdige innlegg, og eit fjerde eg skal starte på når eg kjem på korleis.<br />
<br />
Eg må berre skru på hovudet mitt igjen. Innsjå at no har eg fri. No er alt som heiter skulebøker forhåpentligvis ein saga blott (med mindre eg må ta opp att ein eksamen, eller lese meg opp til jobb, men det blir langt frå like intenst).<br />
<br />
Så det kjem ting her etter kvart. Like uforutsigbart, bablette og einspora som det har vore hittil.<br />
<br />
Men ein ting kan eg i alle fall skrive, sånn berre for å ha oppdatert litt.<br />
<br />
EG SKAL PÅ MORRISSEY-KONSERT :D Linnhttp://www.blogger.com/profile/00372026951850627229noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-1066516984826106604.post-29519102696440992882016-05-12T23:56:00.000+02:002016-05-12T23:56:16.876+02:00Tusen takk, AgneteDette skal ikkje handle om Eurovision, eller "Icebreaker", eller korvidt det var rett eller gale at vi ikkje gjekk til finalen.<br />
<strike><br /></strike>
<strike>Bortsettfrå at det var heilt rivruskande gale.</strike><br />
<br />
Dette skal handle om Agnete.<br />
<br />
For nokre veker sidan <a href="http://tinyniel.blogspot.no/2016/04/takk.html" target="_blank">takka eg</a> "Jeg mot meg"-gjengen for at dei viste Norge korleis det er å leve med ei psykisk liding. For at nokon våga å stå fram, å vise den ærlige, nakne sanninga.<br />
<br />
For det er dette som må til. Det må opp og fram i lyset. Skal fordomar og myter knusast, må sanninga fram. Det må snakkast om.<br />
<br />
No fortener Agnete ei takk og. Som har vore så ærlig. Som har våga å stå midt i verdas største sirkus og seie at "dette er det eg treng". Som ikke har skulda på noko anna, men sagt det som det er.<br />
<br />
For det er det som må til. Det må seiast som det er. Og det er kjempeskummelt, tru meg. Men når nokon faktisk finn styrken til å gjere det ... då betyr det så mykje for så mange. <br />
<br />
Tusen takk, Agnete. Tusen, tusen takk.<br />
<br />
Og du kan vere stolt av innsatsen din frå start til slutt i dette, sjølv om Europa ikkje var einige denne gongen. Og vit at vi er mange som er stolte både av og med deg. Linnhttp://www.blogger.com/profile/00372026951850627229noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-1066516984826106604.post-87469470694399205662016-04-22T02:29:00.000+02:002016-04-22T02:29:33.864+02:00The more I ignore you, the closer you getFor ikkje så lenge sidan fekk eg spørsmål om kven eg likte best; Morrissey, eller The Smiths.<br />
<br />
"The Smiths," svara eg kontant og skråsikkert.<br />
<br />
Sidan det har eg omtrent berre høyrt på Morrissey.<br />
<br />
Morrissey er ein slu fyr. For om du, som meg, først høyrer på The Smiths, så kan du risikere å ende opp med ein litt sånn "æææææ"-reaksjon på Morrissey som soloartist. Tekstane er framleis dei same fantastiske, men musikken var ... annaleis. Litt for annaleis for meg.<br />
<br />
Trudde eg.<br />
<br />
Nokre sangar <b>traff</b> med ein gong. "<a href="https://open.spotify.com/track/2AYCuR6sBk4eOmxXMK9G1x" target="_blank">Let me kiss you</a>", for eksempel. Den tok sånn eit halvt vers før eg var heilt solgt. Samme med "<a href="https://open.spotify.com/track/5xMmxfaKDI6v6W84IF2yuK" target="_blank">Irish blood, English heart</a>".<br />
<br />
Andre likte eg ikkje i det heile tatt. Som "<a href="https://open.spotify.com/track/2CJLcIpZk0F13GYfFSa63o" target="_blank">Maladjusted</a>", som liksom skulle vere ein av dei store. Eller "<a href="https://open.spotify.com/track/0kNvo38XyBTOtRnTHwaWhg" target="_blank">Suedehead</a>", som visstnok også stiller i den kategorien.<br />
<br />
Så etter nokre dagar der eg hadde utforska solo-utgivelsane til Morrissey var eg eigentleg heilt sikker på at eg framleis kom til å like The Smiths best.<br />
<br />
... det tek eit stort menneske for å innrømme at ein har teke feil, sant?<br />
<br />
Det byrja å gå gale då eg snubla meg utpå youtube. Eg hadde jo snusa litt på gamle Smiths-klipp, og var mildt sagt nyskjerrig på om 40something Morrissey var den same på scena som 20something Morrissey. <br />
<br />
Det skulle forferdelig lite til før eg var sjarmert. På alle tenkjelege måtar.<br />
<br />
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<iframe width="320" height="266" class="YOUTUBE-iframe-video" data-thumbnail-src="https://i.ytimg.com/vi/19D_T36_lIQ/0.jpg" src="https://www.youtube.com/embed/19D_T36_lIQ?feature=player_embedded" frameborder="0" allowfullscreen></iframe></div>
<br />
<br />
Feil og manglar og trakking i salaten til tross; eg var fullstending sjarmert. Og av ein eller annan grunn så vart sangane betre etter at eg høyrte dei live.<br />
<br />
Men eg var framleis ikkje heilt solgt på alt. Lista over favorittar vart rett nok litt lenger. "<a href="https://open.spotify.com/track/08lI6Yl2fWRkS6ZrjAy78v" target="_blank">Don't make fun of daddy's voice</a>" sneik seg innpå meg. "<a href="https://open.spotify.com/track/4t0oYhezXBqWk0de8Xem7r" target="_blank">Everyday is like Sunday</a>" kom også krypande. Og ikkje minst "<a href="https://open.spotify.com/track/7wVwKqDtZ5EZHghJ82XGw9" target="_blank">Speedway</a>".<br />
<br />
Men eg likte framleis The Smiths best altså!<br />
<br />
Og eg kom i alle fall aldri til å få dreisen på "<a href="https://open.spotify.com/track/31z2ZI2yJpQQMGZ0yDyQCF" target="_blank">I'm throwing my arms around Paris</a>". Nope, nix, nu'uh ...<br />
<br />
... bortsettfrå at nokre dager etterpå så gjekk eg å sang på den av full hals.<br />
<br />
Det var igrunn etter det at eg gav opp. Innsåg at eg hadde tapt. Å freiste å stå imot var håplaust. Samme kor sta eg var på slik og sånn og ditt og datt, så hjalp det ikkje.<br />
<br />
"<a href="https://open.spotify.com/track/5YiXsQbRkm0JT5Rq7s9zZ8" target="_blank">That's how people grow up</a>." "<a href="https://open.spotify.com/track/3A402OENFrCFSVVEBVhVTg" target="_blank">You have killed me</a>." For ikkje å snakke om "<a href="https://open.spotify.com/track/7LRpsoMgwOrCMRJlqkhwHQ" target="_blank">I've changed my plea to guilty</a>" og "<a href="https://open.spotify.com/track/0BLEKUYvanmnrjS9ZIie34" target="_blank">Alma Matters</a>". Og no i det siste; "<a href="https://open.spotify.com/track/62xKsIsSAcIHqGMsopknAo" target="_blank">Ouiji board, ouiji board</a>", "<a href="https://open.spotify.com/track/4Q4TPMk3yR4I6eGBMC5uXO" target="_blank">Hairdresser on fire</a>" og "<a href="https://open.spotify.com/track/6FnnEUDQQfJvgrWeJW874y" target="_blank">Glamorous glue</a>".<br />
<br />
For å sitere Parvati Patil; arm, leg, I'm yours. <br />
<br />
... altså, misforstå meg rett. Eg er ikkje så sjarmert i senk at eg plutselig har blitt tonedøv, eller mista all evne til å ha eigne meiningar. Det var berre denne musikken sneik seg skikkelig innpå meg, og eg såg det verkeleg ikkje kome før eg sat der med Morrissey til langt over øyrene. <br />
<br />
Som han sjølv syng <br />
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<iframe width="320" height="266" class="YOUTUBE-iframe-video" data-thumbnail-src="https://i.ytimg.com/vi/Q-R92D6DIa0/0.jpg" src="https://www.youtube.com/embed/Q-R92D6DIa0?feature=player_embedded" frameborder="0" allowfullscreen></iframe></div>
<br />
Og for the record; no elsker eg både 'Malajusted' og 'Suedehead'.<br />
<br />
Så her sitt eg. Og her har eg tenkt å bli sittande ei stund. Med mindre det dukker opp nokon som er ENDA betre til å skrive tekstar, og sette ord dei tinga han sett ord på slik han gjer. Og skal eg vere heilt ærlig så tviler eg sterkt på at ein slik dukker opp. Sånn heilt objektivt sett.<br />
<br />
Men det er greit det. Han har igrunn sagt det best sjølv her også<br />
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<iframe width="320" height="266" class="YOUTUBE-iframe-video" data-thumbnail-src="https://i.ytimg.com/vi/aXNLP1wQe5s/0.jpg" src="https://www.youtube.com/embed/aXNLP1wQe5s?feature=player_embedded" frameborder="0" allowfullscreen></iframe></div>
<br />
<br />
<br />Linnhttp://www.blogger.com/profile/00372026951850627229noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-1066516984826106604.post-6042043809033949672016-04-19T00:03:00.000+02:002016-04-19T00:03:12.573+02:00TakkÅ sove på mandagar har blitt nesten umogeleg.<br />
<br />
Men det er ikkje negativt, eigentleg. Eg sit berre att med så mange tankar kvar gong eg ser "Jeg mot meg" at eg ikkje klarer å sortere dei.<br />
<br />
Første først; "Jeg mot meg" er fantastisk! Muligens det aller beste som nokon gong har blitt laga. <br />
<br />
Altså, det gjer vondt langt, langt inni hjarterota kvar einaste episode. Men tusen takk for at dykk deler. Tusen takk for at dykk er så smertefullt ærlige.<br />
<br />
For det må snakkast om. Vi må snakke om kva depresjon og angst og andre psykiske lidelsar <b>faktisk</b> handler om. Vi må stikke hol i alle dei gamle ideane om kva det betyr. Om at vi som har det slik er slik og sånn, at vi ikkje klarer ditt og datt, at du kan sjå det på nokon, eller at "du kan ikkje vere deprimert, du er jo så smilande og blid heile tida". <br />
<br />
Og samstundes er blir det heilt feil å kreve at vi som har det slik skal gjere det. Mange av oss har nok med oss sjølve, store deler av tida. <br />
<br />
Men om verda rundt oss skal forstå ... om folk som ikkje kjenner på dette skal forstå, så må vi snakke om det. Vi som veit.<br />
<br />
Eg er ikkje klar enno. Eg byrjer å bli det, men eg er det ikkje enno. Eg vil så gjerne sette ord på det, for no har eg faktisk ord å setje. Men eg ikkje klar enno. <br />
<br />
Så tusen takk for at dykk er så modige! Tusen takk for at dykk viser heile Norge kva det vil seie, gir et innblikk. Tusen takk for at dykk tek det fyrste steget.<br />
<br />
Tusen, tusen takk. Linnhttp://www.blogger.com/profile/00372026951850627229noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-1066516984826106604.post-81896802149821085612016-04-02T17:21:00.001+02:002016-04-07T23:13:41.166+02:00Innfallsprinsippet'Du skal ikkje dømme ei bok etter utsjånaden', heiter det så fint. Og eg er for så vidt einig.<br />
<br />
Men på same tid så er eg ikkje heilt einig likavel.<br />
<br />
Det finnast tre typar butikkar eg ikkje klarer å gå forbi;<br />
<ul>
<li>garnbutikkar</li>
<li>bokhandlar</li>
<li>musikk/film-butikkar</li>
</ul>
Det speler inga rolle kor mykje garn eg har, eller kor mange skrivebøker eg har, eller at det ikkje er plass til ei einaste lita bok til i bokhylla. Eg berre må.<br />
<br />
Eg elsker å traske rundt i slike butikkar og berre studere. Sikkert ofte til irritasjon for dei som jobber der. Ikkje det, eg ender som regel opp med å kjøpe noko, men eg kan bruke ganske lang tid på å lese bak på bøker, studere ulike pennar og skrivebøker, eller bla i platecover.<br />
<br />
Eg hugser framleis, med stjerner i augene, den gedigne (etter sunnmørske forhold) bokbutikken eg var inne i det året eg var i London på sommerferie. Eg trur eg trakka rundt der i ein time, og når ho eine som jobba der etter litt kom bort og lurte på om "Can I help you find anything?", svara eg berre "No, just browsing" med verdas lukkelegaste smil. <br />
<br />
... eg kom ut att med sånn sju-åtte bøker ...<br />
<br />
Og når du går sånn, anten du er omgitt av bøker i allverdas sjangarar, filmar og TV-seriar, eller plater og CDar ... då berre må du dømme etter coveret. Det er jo halve morroa.<br />
<br />
Å plukke opp ei bok som ser spanande ut, for så å snu den for å lese utdraget på baksida, rynke på nasen, riste på hovudet og sette den tilbake i hylla. Eller plukke fram ei lita, forholdsvis anonym bok, som ender opp med å vere noko av det beste du har lest.<br />
<br />
Det same gjeld sjølvsagt for film. Anten det er ein skodespelar du liker, eller eit cover som ser spanande ut, eller noko som berre ... roper på deg. Denne skal du ha.<br />
<br />
Og så er den kjempegod. Eller heilt steike elendig. Eller akkurat midt på treet.<br />
<br />
Men det er ein ting med bøker og filmar. Der får du som regel ein slags indikator på korvidt dette er noko du kanskje kan like.<br />
<br />
Med musikk er det noko heilt anna.<br />
<br />
Det er når du står på platebutikk at Innfallsprinsippet verkeleg kjem til sin rett.<br />
<br />
... det heiter 'platebutikk' i hovudet mitt no. Eg gjekk rundt i ganske mange år og syns at eg høyrdes horribelt pretensiøs ut om eg prøvde å kalle eit album for 'plate' i staden for 'cd' eller nettopp 'album'. Det var sånn faguttrykk som dei som kunne seg på sånt brukte.<br />
<br />
Men no er det faktisk plater eg kjøper. Og det er faktisk <a href="https://www.facebook.com/jukeboxplatebar/?fref=ts" target="_blank">platebutikk</a> eg handler på. Så no er det plutselig greit.<br />
<br />
Og etter ganske mange år der eg har kjøpt musikken min etter 'Høyrte den sangen på radio'-prinsippet ... og eigentleg kjøpt veldig lite musikk, fordi "Hallo, Spotify!" ... så er det utrulig gøy å kunne handle etter Innfallsprinsippet igjen.<br />
<br />
... det har også ein tendens til å bli forferdeleg dyrt. Men det har mest med manglande sjølvkontroll å gjere.<br />
<br />
UANSETT, det er som sagt i platebutikken at Innfallsprinsippet kjem til sin rett. For sjølv det står ein del band og artistar du har høyrt <i>om</i> rundt om i hyllene, så er ikkje det det same som at du har høyrt <i>på</i> dei.<br />
<br />
Du veit kanskje kven dei er, eller kan sånn vagt erindre at du har sett dei spele på Skavlan eller Graham Norton, utan at du egentlig hugser korleis dei høyrdes ut. Eller så har dei ein av favorittsangane dine, men du aner ikkje korleis resten av musikken høyrast ut.<br />
<br />
Og det ekstra fantastiske (for min del) med platecover er at det ofte er minimalt med informasjon på dei. Er du heldig så står det knapt nok kva bandet heiter.<br />
<br />
Og dei er større enn CD-cover, så kva enn slags cover dei har så får du på ein måte eit enda betre inntrykk av det. Som er ganske grunnlegjande om du skal handle etter Innfallsprinsippet. <br />
<br />
Det er ganske nøyaktig fire månader sidan eg fekk platespeler. Då hadde eg for så vidt tjuvstarta samlinga mi med to nye plater (i tillegg til dei om lag 60 gamle, støvette og dårleg behandla platene frå loftet heime). Men etter at eg fekk speler har det stort sett berre gått ein veg.<br />
<br />
Så, etter å ha gjort ei forholdsvis kort historie forferdeleg lang, her kjem nokre av dei beste impulskjøpa eg har gjort på lenge.<br />
<br />
<div style="text-align: center;">
<b>Pål Angelskår </b></div>
<div style="text-align: center;">
<b>The cellar door was open, I could never stay away</b></div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://3.bp.blogspot.com/--DlBRxjffhs/Vv_Wwps1g_I/AAAAAAAAAtA/2MMDV38xKqA7k5y1Kj01JvyvqF0-VvzSw/s1600/WEB_Image%2BPa%25CC%258Al%2BAngelska%25CC%258Ar%2BThe%2BCellar%2BDoor%2BWas%2BOpen%2B%2B1688301782.Jpeg" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" height="320" src="https://3.bp.blogspot.com/--DlBRxjffhs/Vv_Wwps1g_I/AAAAAAAAAtA/2MMDV38xKqA7k5y1Kj01JvyvqF0-VvzSw/s320/WEB_Image%2BPa%25CC%258Al%2BAngelska%25CC%258Ar%2BThe%2BCellar%2BDoor%2BWas%2BOpen%2B%2B1688301782.Jpeg" width="320" /></a></div>
<div style="text-align: left;">
... eg kan ikkje garantere at fargen på coveret ikkje har noko med saken å gjere. Men eg kan også svakt erindre å ha vore forholdsvis glad i Minor Majority ein gong i tida. Så kor tungt Innfallsprinsippet veg i dette tilfellet veit eg ikkje. </div>
<div style="text-align: left;">
<br /></div>
<div style="text-align: left;">
Men eg hadde aldri høyrt på Pål Angelskår åleine før. Og det angrer eg forferdeleg på no, kjenner eg, for denne traff på første forsøk. Utrulig fin og finurlig, og ei slik plate som passer både som bakgrunnsmusikk, seint på kvelden som avkopling, og som du kan sette på før du legg deg på sofaen, let att augene og berre <b>lytter</b>. </div>
<div style="text-align: left;">
<br /></div>
<div style="text-align: center;">
* </div>
<div style="text-align: left;">
<br /></div>
<div style="text-align: center;">
<b>Sivert Høyem </b></div>
<div style="text-align: center;">
<b>Lioness</b></div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://1.bp.blogspot.com/-Td3ZtGJqMrQ/Vv_Y2w88N8I/AAAAAAAAAtM/tOx97EDp6N8u5K6c6I3xpZEdR8pRkaZZA/s1600/WEB_Image-Sivert-H--yem-Lioness-LP-1776479036.jpeg" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" height="320" src="https://1.bp.blogspot.com/-Td3ZtGJqMrQ/Vv_Y2w88N8I/AAAAAAAAAtM/tOx97EDp6N8u5K6c6I3xpZEdR8pRkaZZA/s320/WEB_Image-Sivert-H--yem-Lioness-LP-1776479036.jpeg" width="320" /></a></div>
<div style="text-align: center;">
<br /></div>
UTRULIG kult cover!<br />
<br />
Sivert Høyem er eigentleg ein mann eg har gått å tenkt på ganske lenge, og tenkt at han lager nok sånn musikk som eg heilt sikkert kan kome til å like veldig godt. Men av ein eller annan uforklarleg grunn har det blitt med tanken. Og eg har ikkje kome stort lenger enn at "<a href="https://open.spotify.com/track/4zyviakaf8GYJoEosk3VYx" target="_blank">Prisoner of the road</a>" er ein av favorittsangane mine. <br />
<br />
Heilt til siste vinyl-handleturen min før påske. Då vart denne med heim, og testa same kveld. Ikkje overaskande hadde eg rett, og dette var akkurat sånn musikk som eg liker.<br />
<br />
<div style="text-align: center;">
* </div>
<br />
<div style="text-align: center;">
<b>Sondre Justad</b></div>
<div style="text-align: center;">
<b>Riv i hjertet</b></div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://2.bp.blogspot.com/-y7PKjYF0Oqs/Vv_bTwnEW-I/AAAAAAAAAtY/Jsf_Sd53ZLMccsiU4qQKAivZ4FnS7LBwA/s1600/riv-i-hjertet.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" height="320" src="https://2.bp.blogspot.com/-y7PKjYF0Oqs/Vv_bTwnEW-I/AAAAAAAAAtY/Jsf_Sd53ZLMccsiU4qQKAivZ4FnS7LBwA/s320/riv-i-hjertet.jpg" width="320" /></a></div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: left;">
Sondre Justad kan eg med handa på hjartet seie at eg aldri hadde høyrt på før. Eg hadde sett eit halvt intervju med han, og merka meg at han verka som ein kul og morosam fyr. Og så har eg dei siste åra fått litt ekstra forkjærleik for folk som syng på norsk. </div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: left;">
<br /></div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: left;">
Så når denne dukka opp så var det eit eller anna som berre sa "JA!". Og sidan eg har lært å stole på instinkta mine når det gjeld sånne ting, så var det igrunn avgjort. Eg har ikkje angra eit sekund. </div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: left;">
<br /></div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: left;">
Denne er KJEMPEFIN, meir er det ikkje å seie om denne saken. Så no går eg berre og gler meg til <a href="http://momentium.no/sommerfesten" target="_blank">Sommerfesten</a> i år, der eg får høyrt han live. </div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<br /></div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
*</div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<br /></div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<b>Adam Douglas </b></div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<b>I may never learn</b></div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://4.bp.blogspot.com/-O0tvAdInr7Y/Vv_hH9LEdoI/AAAAAAAAAto/unHhCPJFMPQDtygRRoML2yOzcb5hicD3w/s1600/adam-douglas-i-may-never-learn_2_2015-07-07-14-43-43.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" height="320" src="https://4.bp.blogspot.com/-O0tvAdInr7Y/Vv_hH9LEdoI/AAAAAAAAAto/unHhCPJFMPQDtygRRoML2yOzcb5hicD3w/s320/adam-douglas-i-may-never-learn_2_2015-07-07-14-43-43.jpg" width="320" /></a></div>
<div style="text-align: left;">
</div>
<div class="separator" style="clear: both;">
Adam Douglas hadde eg høyrt om. På same måte som eg har høyrt om mange norske ("norske"?) artistar; Beat For Beat. Eg hugser verken når det var, eller kva han sang, men berre at han sang veldig fint og hvis eg snubla over han ein stad så skulle eg kjøpe plata.</div>
<div class="separator" style="clear: both;">
<br /></div>
<div class="separator" style="clear: both;">
Og det gjorde eg. Utan å vite verken kva sjanger det var eller noko. Eigentleg skulle eg argumentert med at mann med hatt på coveret umogeleg kan ha laga dårleg plate, men det fekk eg motbevist seinast forrige torsdag, så eg kan ikkje kreditere det innstinktet heller. </div>
<div class="separator" style="clear: both;">
<br /></div>
<div class="separator" style="clear: both;">
Men det speler eigentleg inga rolle. For igjen; kjempefin! Spele høgt og synge med-fin. </div>
<div class="separator" style="clear: both;">
<br /></div>
<div class="separator" style="clear: both;">
Dette er eigentleg berre eit utval. Men nok til å konstanterer at Innfallsprinsippet lev i beste velgåande. Anbefaler absolutt å handle musikk på den måten. Den kjensla når du sett på noko du absolutt ikkje veit kva er, og musikken berre <b>treff</b> rett i hjartet ... den må vere ein av dei beste i verda.</div>
<div class="separator" style="clear: both;">
<br /></div>
<div class="separator" style="clear: both;">
... anbefaler absolutt å kjøpe inn dei nevnte platene også, foresten.</div>
Linnhttp://www.blogger.com/profile/00372026951850627229noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-1066516984826106604.post-51497622558941456122016-03-26T00:46:00.003+01:002016-03-26T00:46:57.102+01:00Litt sånn ColumboBerre ein liten ting.<br />
<br />
Denne sangen her er USANSYNLEG fin!<br />
<br />
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<iframe width="320" height="266" class="YOUTUBE-iframe-video" data-thumbnail-src="https://i.ytimg.com/vi/QZEGkhzvZRY/0.jpg" src="https://www.youtube.com/embed/QZEGkhzvZRY?feature=player_embedded" frameborder="0" allowfullscreen></iframe></div>
<br />
... det var berre det altså. Linnhttp://www.blogger.com/profile/00372026951850627229noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-1066516984826106604.post-43736250222873577502016-03-21T00:28:00.000+01:002016-03-21T00:28:34.356+01:00For sta for mitt eige besteEg har aldri vore den som roper høgast. Det er igrunn skjeldan at eg roper i det heile teke. Ikkje er eg den som proklamerer meiningane sine høgast heller, eller kjem med det først forslaget når nokon spør "ka oss ska finne på?". Og eg er heller ikkje den som protesterer høglytt om eg ikkje er einig i ting.<br />
<br />
Det er ikkje det same som at eg ikkje har meiningar, eller at eg ikkje veit kva eg vil. Eg har berre blitt litt for flink til å velge kva kampar eg skal ta.<br />
<br />
For eg veit kva eg vil altså. Eg er forferdelig sta, når eg vil, og kan sette meg så kraftig på bakbeina at sjølv ein 3-åring blir utkonkurert. Noko som forøvrig kjem godt med i jobben min ...<br />
<br />
Men av og til så ender eg opp med å vere litt for sta for mitt eige beste.<br />
<br />
Særleg når det kjem til bøker/musikk/TV-seriar. Oppigjennom åra har eg ungått å sjå ganske mange seriar og filmar som "alle" skryt av. Nett fordi "alle" skryt av dei. Eg har for eksempel to sesongar av "Himmelblå" ståande i DVD-stativet. Eg har ikkje sett ein einaste episode.<br />
<br />
I det siste har eg heldigvis blitt veldig flink til å ta imot musikkforslag. Og som eit resultat så har det ramla inn ein del nye favorittartistar i det siste. She&Him, Mark Kozelek, Belle&Sebastian.<br />
<br />
Og så dei som dette innlegget skal handle om. For om ikkje dei bør vere spikeren i "no må du slutte å ver så sær"-kista, så veit ikkje eg.<br />
<br />
The Smiths. Eg snakker om The Smiths.<br />
<br />
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="http://rokpool.com/category/tags/the-smiths" target="_blank"><img alt="http://rokpool.com/category/tags/the-smiths" border="0" height="213" src="https://1.bp.blogspot.com/-Tdl-jRl_VpI/Vu8HKPF7bPI/AAAAAAAAAsg/uxxA2-LE28YrB6KfIu-TjelFS6oL2qi7Q/s320/the_smiths.jpg" width="320" /></a></div>
<br />
Eg har høyrt om The Smiths før altså. Eg har høyrt om The Smiths mange gonger. Eg er trass alt Margarets-fan.<br />
<br />
Men av ein eller annan uforståeleg grunn hadde stapeisen i meg bestemt seg for at The Smiths skulle ho i alle fall ikkje høyre på.<br />
<br />
... når eg endeleg får skaffa ein life-size, fungerande TARDIS så går første turen tilbake i tid for å riste fornuft inn i ho som bestemte meg for det ...<br />
<br />
Det starta med "Meat is Murder"-plata. På anbefaling frå ein som absolutt veit kva han snakker om når det gjeld The Smiths. Og hadde han ikkje spurt om eg hadde høyrt på dei, og forsiktig anbefalt dei, så hadde eg mest truleg framleis haldt på den uforståeleg sta haldninga om at eg av ein eller annan grunn ikkje skulle høyre på denne gjengen.<br />
<br />
Men akkurat denne gongen lot eg meg (ganske lett) overbevise. Det har litt med at det ikkje er første gong at han har truffe med musikkforslaga sine, og litt med at etter at platespeleren kom i hus og eg byrja å kjøpe musikk igjen, så har eg blitt mykje flinkere til å gi nye artistar ein sjansen.<br />
<br />
Så eg drog heim med "Meat is Murder". Eg trur kanskje eg hadde høyrt sånn ein og ein halv Smiths-sang før dette, men i det store og heile var eg forholdsvis Smiths-jomfru. Det einaste eg visste var at dei visstnok var litt sånn acquired taste, så eg var budd på at dette kunne ende opp med å vere ganske rart. Men no er eg forholdsvis glad i rart, så lenge det blir gjort skikkelig.<br />
<br />
Det var igrunn gjort med fyrste sangen. Det var igrunn gjort med introen på fyrste sangen. <a href="https://open.spotify.com/track/4tFGNFIIZ9ANSewxGZyiDD" target="_blank">The Headmaster Ritual</a>. Det skulle ikkje meir til. Og det vart berre enda betre etter den.<br />
<br />
Eg spelte den plata ganske mange gonger den veka. For sikkerhets skuld. Eg hadde trass alt vore så sta på at eg ikkje skulle høyre på denne gjengen at det sat litt langt inne å innrømme at eg hadde teke feil.<br />
<br />
Men heldigvis ikkje veldig langt inne. For allereie dagen etter fyrste forsøk så gjekk eg å mumlesang på "That joke isn't funny anymore". Som, om eg skal velge ein favoritt, i alle fall er <i>ein</i> av dei.<br />
<br />
Dette er om lag to månader sidan, og på dei to månadane har eg gått frå å sånn cirka vite at The Smiths eksisterer, til å eige "The Smiths", "Hatful of Hollow", "Meat is Murder", "The queen is dead", Morrissey sin sjølvbiografi samt ei samling intervju med han, og to Morrissey konsert-DVDar.<br />
<br />
Kort sagt; frelst. Heilfrelst. Totalt, 100% solgt. Du kan ikkje be meg om å kome med favorittsongar ein gong, for då må eg kome med alle.<br />
<br />
Eg skulle ikkje høyre på denne musikken, eg. TENK AT EG IKKJE SKULLE HØYRE PÅ DENNE MUSIKKEN! FYTTIKATTA SÅ KORKA EG KAN VERE AV OG TIL!<br />
<br />
For ikkje berre er det musikk som berre ... pang, traff. Men dei tekstane da! For oss som liker å lese alt for mykje i sangtekstar så er jo The Smiths ei velsigning! For ikkje å snakke om "nikke gjenkjennande"-faktoren. KVAR VAR DENNE MUSIKKEN DÅ EG VAR TENÅRING?!?<br />
<br />
... den var der den. Den har vore der heile livet mitt. Då den første Smiths-plata kom i 1984 var eg om lag sju månader. Dei var vel strengt tatt ferdig å spele inn musikk nesten før eg var ferdig med å bruke bleie. Så at eg ikkje oppdaga dei då er vel for så vidt å tilgi.<br />
<br />
Men eg har jo visst om dei lenge! Og så eg da, som nytta store deler av tida frå eg var 17-25 på å kjenne meg att i sangtekstar, og tenkje at den og den artisten måtte ha direkte tilgang til dagboka mi. Eg hadde hatt SÅ GODT av The Smiths på den tida.<br />
<br />
Men når det er sagt, så har det vore veldig kjekt å oppdage dei no. Og sjølv om eg nok har blitt litt eldre dei siste åra, så kjenner eg att dei kjenslene og opplevingane som dukker opp i tekstane. Eg har vore der, sjølv om eg kanskje ikkje er der no lenger. <br />
<br />
Og oppå heile greia så snubla eg meg ut på youtube for å finne liveklipp av The Smiths, og sidan det så har eg vore totalt forelska i Morrissey.<br />
<br />
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="http://www.gigslutz.co.uk/listen-morrissey-unveils-full-length-version-of-new-single-istanbul/" target="_blank"><img alt="http://www.gigslutz.co.uk/listen-morrissey-unveils-full-length-version-of-new-single-istanbul/" border="0" height="213" src="https://2.bp.blogspot.com/-yI3iA2VPvNM/Vu8ooWmxjjI/AAAAAAAAAsw/-cCNgpNmE80vI9UaVhxdS3rRfqOPER8mg/s320/morrissey-red.jpg" width="320" /><span id="goog_1384467164"></span></a><span id="goog_1384467165"></span></div>
<br />
<br />
... joda, eg veit at han overhodet ikkje er verdas mest uproblematiske person, og at han har ein tendens til å trakke i salaten med begge beina først. Men eg tenkjer at så lenge eg er klar over feila has, så er det heilt greit å vere forgapt.<br />
<br />
For skal eg vere heilt ærleg så er det heilt umogeleg å ikkje vere det. For ein fantastisk fasinerande, karismatisk, sjarmerande, merkeleg, sjølvsikker, usikker, beskjeden, velformulert raring av ein mann! Anten du les tekstane, eller ser konsertane, eller leiter opp TV intervju (<a href="https://www.youtube.com/watch?v=HZDI4PIq8_s" target="_blank">dette</a> var det første eg såg, og eg sat at som eit lettere sjarmert spørsmålsteikn) så må du berre bli fasinert.<br />
<br />
Kanskje det berre er meg. Eg er over gjønasnittet nyskjerrig. Og når eg da snubler over folk som er litt vanskeleg å forstå seg på, så blir eg ti gonger ivrigare på å gjere nettopp det. Og med Morrissey har eg verkeleg fått noko å bryne meg på.<br />
<br />
Så ja. Eg sitt med Smiths og Morrissey til langt oppover øyrene for tida. Og etter å ha stått fast i noko heilt anna nesten heile det forrige halvåret, så var det kanskje på tide med litt forandring. Og eg har det VELDIG fint her eg sitt altså.<br />
<br />
Eg skulle berre ønske eg hadde satt meg her for lenge sidan.<br />
<br />
<br />
... berre sånn i tilfelle nokon lurer (og det er det nok ingen som gjer, men eg har for vane å dekke alle eventualitetar eg kjem på); ja, Morrissey er like steikje attraktiv med grått hår og litt meir mage som han var med høgt hår og biblotekarbriller. Av alle hindringar eg har når det gjeld slike ting, så har alder aldri vore ei av dei ...<br />
<br />Linnhttp://www.blogger.com/profile/00372026951850627229noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-1066516984826106604.post-12331676765139911992016-02-21T17:25:00.000+01:002016-02-21T17:35:52.544+01:00Psssst!Berre sånn for å ha sagt det; Laurence Fox er kjempeflink til å skrive tekster, og lage musikk til dei, og så spele desse sangane og synge dei sjølv. Kjempe kjempe kjempeflink altså! <br />
<br />
<br />
<div class="separator" style="clear: both; text-align: left;">
<a href="https://3.bp.blogspot.com/-2fvo_sK_jg0/VsnjycaZRyI/AAAAAAAAAr8/9eI9f4r6N1E/s1600/1500x1500sr.jpg" imageanchor="1" style="clear: left; float: left; margin-bottom: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" height="200" src="https://3.bp.blogspot.com/-2fvo_sK_jg0/VsnjycaZRyI/AAAAAAAAAr8/9eI9f4r6N1E/s200/1500x1500sr.jpg" width="200" /></a></div>
<br />
<a href="https://www.facebook.com/LaurenceFoxMusic/?fref=ts">Facebook</a><br />
<br />
<a href="https://open.spotify.com/album/3nc7U2u0eBObEtsZPOkqSQ">Spotify</a><br />
<br />
<a href="https://itunes.apple.com/us/album/holding-patterns/id1051645854">iTunes</a><br />
<br />
<a href="http://laurencefox.tmstor.es/">Kjøp signert CD </a><br />
<br />
<br />
<br />
<br />
Og hvis du trur du har sett han før, så har du det. Dersom du har sett Lewis, for eksempel.<br />
<br />
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://2.bp.blogspot.com/-4RQB_DOFZoU/Vsnkq0RSanI/AAAAAAAAAsI/EFsqYPlygU4/s1600/image-5-171866807.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" height="212" src="https://2.bp.blogspot.com/-4RQB_DOFZoU/Vsnkq0RSanI/AAAAAAAAAsI/EFsqYPlygU4/s320/image-5-171866807.jpg" width="320" /></a></div>
<br />
Han er minst like flink til å synge som han er til å løyse drapsgåter.<br />
<br />Linnhttp://www.blogger.com/profile/00372026951850627229noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-1066516984826106604.post-52471417946682486872016-01-31T12:36:00.000+01:002016-01-31T12:36:10.519+01:00HektaIkkje det at eg i det heile tatt tvilte på korleis dette kom til å ende, men sånn i tilfelle nokon skulle sitje der ute å lure veldig; eg er totalt hekta på vinyl.<br />
<br />
Sidan platespeleren kom i hus ein månads tid før jul i fjor har det berre gått ein veg. No hadde eg rett nok ei ganske stor platesamling allereie før speleren kom i hus, og den fyrste veka tenkte eg at "ditte bli dyr hobby, ej he allereie brukt meir på tilbehør enn ej he på plate".<br />
<br />
Det varte ikkje lenge ...<br />
<br />
Og det er ikkje berre det at eg har sakna å gå på faktisk butikk og bla i faktiske cover og kjøpe med seg faktiske kopiar heim. Sjølv om det definitivt er noko av det kjekkaste eg har tatt opp att på lenge.<br />
<br />
Men det er like mykje sjølve ... heile ... ALT!<br />
<br />
Å sitje der på golvet attmed platespeleren medan eg (forsiktig!) tek plata ut av coveret.<br />
<br />
... eg elsker formatet på platecover! Ikkje spør meg kvifor, eg har verken ei rasjonell eller estetisk forklaring. Eg berre elsker det.<br />
<br />
Og når plata er vel ute av coveret, må eg snu og vende og sjekke at det ikkje på mystisk vis har dukka opp riper sidan sist eg spelte den.<br />
<br />
Det å ha ein faktisk ting som skal brukast på ein faktisk spelar igjen. Og heile denne omstendelege prosessen, fordi vinyl er mykje meir sårbart enn CD-plater (innbiller eg meg i alle fall), og fordi platene er større og vanskelegare å handtere (eg har akkurat litt for små hender, trur eg). Så det er om å gjere å få plassert plata så forsiktig som mogeleg på speleren.<br />
<br />
Og så gå over med platebørste sånn i tilfelle det er støv på den.<br />
<br />
Og så må den lille plastduppeditten av pickup'en. Stiften må studerast, sånn i tilfelle det heng att noko rusk frå sist gong. Av og til innbiller eg meg at det gjer det, og så må eg fram med den bittelille børsta og flaska med rensevæske. Og igjen; forsiktig, forsiktig, forsiktig, i rett rettning og med den stødigaste handa eg klarer å få til, børste over stiften slik at den skal vere rein og fin og plukke opp lyden best mogeleg.<br />
<br />
... eg er livredd for å øydelegg stiften. For det første er det dyrt å kjøpe ny, og for det andre så tør eg ikkje tenkje på korleis eg skal klare å bytte den sjølv ...<br />
<br />
Så er det på med speleren, og opp med spaken som løfter arma. Og så har eg sånn herleg, enkel speler at eg sjølv må flytte arma til eg trur at stiften treff innanfor kanten på plata, men utanfor det sporet der musikken starter.<br />
<br />
(mogeleg dei fleste platespelarar er manuelle akkurat på dette, eg hugser berre at på pappa sin gjekk dette av seg sjølv)<br />
<br />
Ned med spaken, og så det bittlelille 'pop'-et når stiften treff sporet. På med lokket. Platecoveret på display oppå speleren. Kun fordi det ser veldig kult ut, og gjer seg som instagram-bilete.<br />
<br />
Og enda ein favoritt-ting; når plata først speler, så speler den. Då har du bitta deg til alle songane på den sida. Du kan ikkje spele fem sekund av ein song, bestemme deg for at du ikkje liker den, og så hoppe til neste. Du kan ikkje sette favorittsongen din på repeat. Du kan ikkje hoppe over den du eigentleg ikkje liker.<br />
<br />
Du må høyre på alt. Heldigvis. For om du ikkje liker ein song på fyrste forsøket, så vil ikkje det seie at du ikkje liker den. Nokre songar er ... for å nytte eit engelsk uttrykk som er så godt at det aldri kan oversetjast til norsk å gi like god meining; acquired taste.<br />
<br />
I Spotify er det alt for lett å vere kresen. Med platespeler har du ikkje det valget.<br />
<br />
Og så må du faktisk opp av stolen, eller sofaen, eller sakkosekken, eller kva du no sit i, sånn om lag midtvegs i plata. For då må du "snu kassetten". Og gjenta mykje av det same ritualet ein gong til.<br />
<br />
Løfte stiften med spaken, dytte den (forsiktig!) til side, stoppe plata. Børste både stift og plate før du snur den.<br />
<br />
(det er mogeleg eg er vel paranoid, men eg er selektiv perfeksjonist, og dette er eit av tilfella der dette gjer seg gjeldande)<br />
<br />
Line opp stiften igjen, høyre den uforklarleg tilfredsstillande lyden av stiften som treff spora. Og så nyte side to.<br />
<br />
Og når du er ferdig med å lytte så er det på'n igjen. Løfte og børste og sjekke for riper og sånn. Løfte plata av spelaren, legge den varsamt tilbake i innerlomma, utan å kome borti eller skli den for brutalt nedi.<br />
<br />
Putte coveret tilbake på plassen sin i hylla, og konstanterer at om tre-fire-fem platebutikkbesøk til så har du fatisk plassproblem.<br />
<br />
Børste av stiften, og så studere den før du set på plastikkdingsen igjen sånn i tilfelle det ser ut som noko er alvorleg gale. Noko det aldri gjer fordi a) eg aner ikkje kva eg skal sjå etter, og b) stiften er bittebitteliten og så gode auge har eg aldri hatt.<br />
<br />
Kort fortalt; eg ELSKER det. Elsker å dulle med plater og speler og stift, å børste og blåse og spraye med rensespray. Dildre med opplining av stiften. Suselyden på slutten av plata, og den lille 'poof'en som avbryt den av og til for å fortelje deg at no må du lette på rompa og bytte side.<br />
<br />
Og eg elsker at det ikkje speler noko rolle om eg sett på ei splitter ny plate eg nett har teke plasten av, eller ei gammal, litt velbrukt ei som mamma eller pappa kjøpte før eg i det heile tatt var på teiknebrettet. Beatles og Kinks (gode gamle) knitrer rett nok ein del meir enn Maria Mena og The Smiths (kjøpt splitter nye), men akkurat det er egentleg greit. Det blir liksom litt ekstra nostalgi av det.<br />
<br />
Og eg elsker at plater framleis eksisterer. At vinyl framleis er noko du får kjøpt. Og ikkje berre nye utgivingar av gamle plater, men massevis av nye artistar og. Dei fleste, verker det som. Eg elsker at denne teknologien, som er "eldgammal", framleis lev i beste velgåande. Og at den har forandra seg så lite at det ikkje speler noko rolle om platespeleren min var kjøpt i 2015, og "Saturday Night Fever"-soundtracket til pappa var kjøpt i 1977-78. Når eg legg plata ned på speleren så høyrast BeeGees akkurat sameleis ut som fyrste gongen pappa gjorde det same.<br />
<br />
... nesten i alle fall.<br />
<br />
Eg elsker at noko så ... omstendeleg, faktisk er så populært. Og eg skjøner veldig godt kvifor.<br />
<br />
Eg har som nevt alltid vore fasinert av dette formatet. Så eg bør overhodet ikkje vere overraska over kor gira eg no har blitt, berre på litt over to månader. Eg er stygt redd for at det berre kjem til å bli verre og verre.<br />
<br />
Og det er heilt greit. Det finnast betydeleg verre ting å vere hekta på enn musikk. Det finnast rett nok betydeleg billigare ting å vere hekta på enn vinyl, men det får heller stå si prøve.<br />
<br />
... og så står det litt på manglande viljestyrke og, ikkje berre på prisen ... <br />
<br />Linnhttp://www.blogger.com/profile/00372026951850627229noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-1066516984826106604.post-1723934421649716282016-01-14T16:24:00.000+01:002016-01-14T16:24:20.323+01:00Always<span style="font-size: small;"><span style="font-family: inherit;">Då eg oppdaga Harry Potter-bøkene, var det Severus Snape som var den som først sette seg fast i hovudet mitt. Eg fekk liksom ikkje til at nokon kunne vere så einsida, så tilsynelatande berre sur, bitter og grinette. </span></span><br />
<span style="font-size: small;"><span style="font-family: inherit;"><br /></span></span>
<span style="font-size: small;"><span style="font-family: inherit;">Snape blei favoritten min heilt frå starten av, og eg har brukt mange timar på å forsvare kvifor. Eg blir nok aldri ferdig med å forsvare kvifor. </span></span><br />
<span style="font-size: small;"><span style="font-family: inherit;"><br /></span></span>
<span style="font-size: small;"><span style="font-family: inherit;">Men dette handler ikkje om Severus Snape. Ikkje eigentleg. Dette handler om det som hende då eg såg den fyrste Harry Potter-filmen, og for fyrste gong såg Alan Rickman giv liv til karakteren eg hadde blitt så glad i. </span></span><br />
<span style="font-size: small;"><span style="font-family: inherit;"><br /></span></span>
<span style="font-size: small;"><span style="font-family: inherit;">For det var då eg blei glad i Alan Rickman og. </span></span><br />
<span style="font-size: small;"><span style="font-family: inherit;"><br /></span></span>
<span style="font-size: small;"><span style="font-family: inherit;">Han blei favoritten med ein gong, og har vore det sidan.</span></span><br />
<br />
<span style="font-size: small;"><span style="font-family: inherit;">Den djupe stemma, som var like god trøstande som skremmane. Augene som kunne vere så triste, eller så sinna, eller så dømmande, alt etter kva ein trong. Og det herleg skeive smilet som lyste opp heile adletet.</span></span><br />
<span style="font-size: small;"><span style="font-family: inherit;"><br /></span></span>
<span style="font-size: small;"><span style="font-family: inherit;">Eg ser at dei fleste som deler nyhenda trekk fram Severus Snape, og/eller Hans Grüber. Og bevares, Alan skal ha kredit for begge dei rollene. </span></span><br />
<span style="font-size: small;"><span style="font-family: inherit;"><br /></span></span>
<span style="font-size: small;"><span style="font-family: inherit;">Men han spelte også så mykje meir. </span></span><br />
<span style="font-size: small;"><span style="font-family: inherit;"><br /></span></span>
<span style="font-size: small;"><span style="font-family: inherit;">Hvis du, som eg, har tenkt å ha ei privat lita minnestund, så kjem det her eit knippe forslag;</span></span><br />
<br />
<span style="font-size: small;"><span style="font-family: inherit;"><b>Judas Kiss</b></span></span><br />
<span style="font-size: small;"><span style="font-family: inherit;">Ein IT-gründer blir kidnappa, og under aksjonen blir guvernørfrua skoten
og drept. David Friedmann får, meget uvillig, i oppdrag å
granske saka. Samstundes må ham samarbeide med FBI-agent Sadie Hawkins,
eit samarbeid som ikkje akkurat går knirkefritt.</span></span><br />
<span style="font-size: small;"><span style="font-family: inherit;"><br />Eit typisk tilfelle
av "ingenting er slik det ser ut". Ikkje la deg skremme av dei fyrste
fem minutta, denne er verdt tida di. Om ikkje anna for å høyre Alan snakke med sørstatsdialekt. </span></span><br />
<span style="font-size: small;"><span style="font-family: inherit;"><br /></span></span>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: left;">
<span style="font-size: small;"><span style="font-family: inherit;"><b>Truly, madly, deeply</b></span></span></div>
<span style="font-size: small;"><span style="font-family: inherit;">Nina er enke, men i sorga får ho besøk av spøkelset til ektemannen
Jamie. Lenge er alt fryd og gammen, men før eller seiner må ho velje
mellom draumane og den verkelege verda.</span></span><br />
<br />
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
</div>
<table align="center" cellpadding="0" cellspacing="0" class="tr-caption-container" style="margin-left: auto; margin-right: auto; text-align: center;"><tbody>
<tr><td style="text-align: center;"><a href="http://1.bp.blogspot.com/-L8XnnV4SQnU/Vpe0qfxo7BI/AAAAAAAAArQ/ax9uKyQx0fk/s1600/TMD6.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: auto; margin-right: auto;"><img border="0" height="226" src="http://1.bp.blogspot.com/-L8XnnV4SQnU/Vpe0qfxo7BI/AAAAAAAAArQ/ax9uKyQx0fk/s320/TMD6.jpg" width="320" /></a></td></tr>
<tr><td class="tr-caption" style="text-align: center;">Truly madly deeply</td><td class="tr-caption" style="text-align: center;"><br /></td></tr>
</tbody></table>
<br />
<br />
<b><span style="font-size: small;"><span style="font-family: inherit;">Dark Harbor</span></span></b><br />
<span style="font-size: small;"><span style="font-family: inherit;"><span>Eit skrantande ekteskap, ei helg ved kysten, ein fremmed i vegkanten ...<br /> </span></span></span><br />
<span style="font-size: small;"><span style="font-family: inherit;"><span><span style="font-size: small;"><span style="font-family: inherit;"><span>På veg til kysthuset sitt finn </span></span></span>David
og Alexis finn ein forslått gut i vegkanten.
Han nektar dei å ringe politiet, og dei gir han skyss til næraste by.
Men neste dag dukker han opp att.<br /><br />Dark Harbor er kanskje ein av
dei beste filmane eg aldri hadde høyrt om. Den blei kjøpt primært for
Alan, men det tek om lag fem minutt før du er så hekta at du
gløymer kven som er med. Du lurer stadig på kva som skjer, og akkurat
når du trur du har forstått det viser det seg at du har mistyda alt.<br /><br />Dark
Harbor er ein film du må sjå fleire gonger. Den er faktisk best på
3.-4. forsøk, det er fyrst då du byrjer å sjå alle dei små detaljane du
gjekk glipp av dei fyrste gongane.</span> </span></span><br />
<br />
<b><span style="font-size: small;"><span style="font-family: inherit;">Dogma</span></span></b><br />
<span style="font-size: small;"><span style="font-family: inherit;">Bethany har eit ganske normal, på grensa til keisamt liv. Heilt til ho ein natt blir vekka av ein snakkande stolpe av ild på soverommet sitt. </span></span><br />
<br />
<span style="font-size: small;"><span style="font-family: inherit;">Etter at ho har sløkt den, står ho att med ein klissvåt og kjempesur engel som viser seg å vere Metatron, stemma til Gud. Han fortel ho at ho skal ut på eit heilagt korstog; to englar freistar å kome seg inn att i himmelen, og må stoppast for ein kvar pris. </span></span><br />
<span style="font-size: small;"><span style="font-family: inherit;"><br /></span></span>
<span style="font-size: small;"><span style="font-family: inherit;">Med seg på dette tilsynelatande umogeleg oppdraget får ho to profetar, av heller tvilsomt kaliber, og den 13. apostelen Rufus (som ikkje vart teke med i Bibelen fordi han er svart). Midt oppi heile greia har Gud forsvunne, og onde krefter, som har sin heilt eigen agenda, bistår dei to englane.</span></span><br />
<span style="font-size: small;"><span style="font-family: inherit;"><br /></span></span>
<table align="center" cellpadding="0" cellspacing="0" class="tr-caption-container" style="margin-left: auto; margin-right: auto; text-align: center;"><tbody>
<tr><td style="text-align: center;"><a href="http://3.bp.blogspot.com/-OiOSrPc8Crg/Vpe0QRRoZaI/AAAAAAAAArI/JFTarKr-nWM/s1600/metatron.gif" imageanchor="1" style="margin-left: auto; margin-right: auto;"><img border="0" height="163" src="http://3.bp.blogspot.com/-OiOSrPc8Crg/Vpe0QRRoZaI/AAAAAAAAArI/JFTarKr-nWM/s400/metatron.gif" width="400" /></a></td></tr>
<tr><td class="tr-caption" style="text-align: center;">The Metatron acts as the voice of God. Any documented occasion when some yahoo claims that God has spoken to them, they're speaking to me ... or they're talking to themselves.</td></tr>
</tbody></table>
<span style="font-size: small;"><span style="font-family: inherit;"><br /></span></span>
<span style="font-size: small;"><span style="font-family: inherit;"><span style="font-weight: bold;">The Winter Guest</span> </span></span><br />
<span style="font-size: small;"><span style="font-family: inherit;">Dette er Alan
sin debut som regissør. Den fyljer fire historier på ein iskald dag i
Skottland. Ikkje noko voldsomt drama, ingen eksplosjonar, ingen store,
skumle ting. Berre ein liten, søt film som du blir heilt varm i hjartet
av.</span></span><br />
<br />
<span style="font-size: small;"><span style="font-family: inherit;"><span style="font-weight: bold;">An awfully big adventure </span></span></span><br />
<span style="font-size: small;"><span style="font-family: inherit;">Seksten år gamle Sally Bradshaw blir med i ei lokal teatergruppe. Mellom mykje anna, treff ho her den mykje eldre P. L. O'Hara, ein kjent skodespelar som har kome "heim" for å spele Kaptein Krok ein ein lokal produksjon av Peter Pan. </span></span><br />
<span style="font-size: small;"><span style="font-family: inherit;"><br /></span></span>
<span style="font-size: small;"><span style="font-family: inherit;">Filmen er basert på boka ved same namn, og handler mellom anna om det å bli vaksen. Den er ikkje lett å forklare kort, men den er fin, og vond og absolutt verdt å sjå. Sjå opp for slutten.</span></span><br />
<span style="font-size: small;"><span style="font-family: inherit;"><br /></span></span>
<table align="center" cellpadding="0" cellspacing="0" class="tr-caption-container" style="margin-left: auto; margin-right: auto; text-align: center;"><tbody>
<tr><td style="text-align: center;"><a href="http://3.bp.blogspot.com/-6nAZKREIRyo/Vpe2TSug4TI/AAAAAAAAArc/aHmooTIef44/s1600/An-Awfully-Big-Adventure-as-P-L-O-Hara-alan-rickman-11136048-1024-576.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: auto; margin-right: auto;"><img border="0" height="180" src="http://3.bp.blogspot.com/-6nAZKREIRyo/Vpe2TSug4TI/AAAAAAAAArc/aHmooTIef44/s320/An-Awfully-Big-Adventure-as-P-L-O-Hara-alan-rickman-11136048-1024-576.jpg" width="320" /></a></td></tr>
<tr><td class="tr-caption" style="text-align: center;">An Awfully Big Adventure</td></tr>
</tbody></table>
<b><span style="font-size: small;"><span style="font-family: inherit;"><br /></span></span></b>
<b><span style="font-size: small;"><span style="font-family: inherit;">Sweeney Todd - The Demon Barber of Fleet Street</span></span></b><br />
<br />Benjamin Barker, eller Sweeney Todd, vender tilbake til London etter mange år i eksil. Han starter opp att som barberer i Fleet Street, der han leiger lokale av Mrs. Lovett.<br />
<br />
Men Benjamin har ei bakhistorie han vil freiste å finne ut av. For mange år sidan blei han feilaktig anklaga og dømt, og når han finn ut motivet bak, og kva som har hendt med kona og dottera hans, klekker han ut ein ganske grotesk hevn. <br />
<br />
<span style="font-size: small;"><span style="font-family: inherit;">Eg veit at Alan eigentleg ikkje likte å havne i den "han som er så flink til å spele skurk"-båsa. Men HJELPEMEG så flink han var til akkurat det.</span></span><br />
<table align="center" cellpadding="0" cellspacing="0" class="tr-caption-container" style="margin-left: auto; margin-right: auto; text-align: center;"><tbody>
<tr><td style="text-align: center;"><a href="http://1.bp.blogspot.com/-9Ul8OgKEHmc/Vpe5GTb6ozI/AAAAAAAAAro/9Y72pTNY7y4/s1600/Judge-Turpin-judge-turpin-15461344-1021-573.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: auto; margin-right: auto;"><img border="0" height="179" src="http://1.bp.blogspot.com/-9Ul8OgKEHmc/Vpe5GTb6ozI/AAAAAAAAAro/9Y72pTNY7y4/s320/Judge-Turpin-judge-turpin-15461344-1021-573.jpg" width="320" /></a></td></tr>
<tr><td class="tr-caption" style="text-align: center;">I have news for you, my friend. In order to shield her from the evils of this world, I have decided to marry my dear Johanna. </td></tr>
</tbody></table>
<br />
<span style="font-size: small;">Eg kunne nevt fleire. Mange, mange fleire. <b>Galaxy Quest</b>, for eksemepl, som er ein parodi på m.a. Star Trek, og så god at Patrick Stewart går god for den. Eller hjarteskjerande <b>Snowcake</b>. Eller <b>Mesmer</b>, eller <b>Perfume</b>, eller <b>Bottleshocked</b>, eller <b>Hitchhiker's guide to the galaxy</b> eller eller eller ...</span><br />
<span style="font-size: small;"><br /></span>
<span style="font-size: small;">Hugse Alan for dei største rollene hans? Absolutt. Men hugs han for alt det andre og. For han var verkeleg fantastisk. </span><br />
<span style="font-size: small;"><span style="font-family: inherit;"><br /></span></span>Linnhttp://www.blogger.com/profile/00372026951850627229noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-1066516984826106604.post-15693482547864549602015-12-05T17:01:00.000+01:002015-12-05T17:02:05.723+01:00*lottovinnerglis*... altså, eg har ikkje vunne i Lotto. Men det kjennast litt sånn.<br />
<br />
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="http://2.bp.blogspot.com/-9n5DGGP0KSo/VmMKLkIqZ0I/AAAAAAAAAqk/SlTqhEC9eOA/s1600/IMG_2381.jpg" imageanchor="1" style="clear: left; float: left; margin-bottom: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" height="300" src="http://2.bp.blogspot.com/-9n5DGGP0KSo/VmMKLkIqZ0I/AAAAAAAAAqk/SlTqhEC9eOA/s400/IMG_2381.jpg" width="400" /></a></div>
<br />Det var 'liten' til 'absolutt ingen' tvil om kva som måtte bli første plata som blei spelt.Linnhttp://www.blogger.com/profile/00372026951850627229noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-1066516984826106604.post-42443267219470652192015-11-28T20:27:00.004+01:002015-11-28T20:27:54.120+01:00Avlysning: FredagsbokaFredagsboka er avlyst denne veka grunna pensumprøve i 'Organisasjon og ledelse' neste veke. Eg kunne så klart anmeldt pensumboka i det faget, men så vondt vil eg ingen ...Linnhttp://www.blogger.com/profile/00372026951850627229noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-1066516984826106604.post-41187637967056120762015-11-24T23:52:00.000+01:002015-11-24T23:52:31.383+01:00KistefornøyelseI år har eg ønska meg ein ting til jul. Berre ein einaste ting.<br />
<br />
Platespeler.<br />
<br />
... og fornya sesongkort på CLS, men det har eg allereie fått så det tell ikkje ...<br />
<br />
Eg har sagt klart ifrå til alle baugar og kantar i familien at det er platespeler, platespeler og platespeler som står på lista.<br />
<br />
Og eg har oppført meg eksemplarisk i år, så eg kjenner meg ganske trygg på at eg får viljen min.<br />
<br />
Så eg har tjuvstarta samlinga mi.<br />
<br />
Den fyrste plata kjøpte eg fyrste oktober, etter GISKE sin konsert. Den andre kjøpte eg ei veke seinere.<br />
<br />
<a href="http://4.bp.blogspot.com/-OrOG1RoFv78/VlTYgn1E9cI/AAAAAAAAApI/QNmsehPfsHE/s1600/561349_original.jpg" style="clear: left; float: left; margin-bottom: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" height="381" src="http://4.bp.blogspot.com/-OrOG1RoFv78/VlTYgn1E9cI/AAAAAAAAApI/QNmsehPfsHE/s400/561349_original.jpg" width="400" /></a> Etter det var det eigentleg gjort. To plater, og eg var allereie hekta.<br />
<br />
No har eg alltid vore fasinert av LPar, heilt sidan eg var lita og det stod ein stabel i lag med platespeleren til pappa. Eg kan ikkje hugse å ha spelt dei akkurat (eg trur ikkje eg fekk lov). Men eg hugser at eg og ein kompis brukte å snike oss til å ta dei ut av lommene for å sjå på desse rare greiene som visstnok spelte musikk.<br />
<br />
(då eg var lita var det kassett som var tingen)<br />
<br />
Etter kvart som eg vart eldre, og musikkinteressa mi vaks, vart platene berre meir og meir fasinerande. Men eg hadde på ein måte forsona meg med at det nok ikkje var mogeleg å få tak i platespeler sånn heilt utan videre.<br />
<br />
(og pappa sin har vi frå før konstantert at <i>nokon</i> har øydelagt)<br />
<br />
Så dei stod framleis på rad og rekke, utan å eigentleg bli nytta til anna enn hyllefyll. Til slutt rydda pappa dei vekk for å få plass til noko anna. Men han fekk streng beskjed om å lagre dei, spare på dei, til den dagen eg vann i Lotto og kunne reparere platespelaren hans.<br />
<br />
Sidan då (men ikkje før no i det siste) har eg oppdaga at ikkje berre er platespeler relativt lett å få tak i, men det er ikkje ein tredjedel så dyrt som eg hadde trudd.<br />
<br />
Så forrige veke leita eg fram lommelykt, og klatra opp på mørkeloftet (der eg ikkje har vore sidan eg var 13-14 og oppdaga at det var kvepsebol der oppe). Eg visste at ein plass mellom julepynt, gamle leiker, leikekomfyrar og uendelege mengder dyner og soveposar så stod det ei kasse med singel-plater.<br />
<br />
... EPar? Sjutommer? Eg er ikkje heilt inne i språkbruken enno.<br />
<br />
Uansett, eg gravde meg gjennom kassevis av gamle skulebøker og trakka på minst fem daude humler. Men til slutt dukka den opp. Ei kasse med ei heil grødemasse små plater. Eg fekk platene, katten fekk kassa, og mamma og pappa fekk mimra litt.<br />
<br />
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="http://4.bp.blogspot.com/-sVwiIqqeZcE/VlTdfxX8MqI/AAAAAAAAApY/9CRyk_FP6K4/s1600/IMG_2214.jpg" imageanchor="1" style="clear: left; float: left; margin-bottom: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" height="640" src="http://4.bp.blogspot.com/-sVwiIqqeZcE/VlTdfxX8MqI/AAAAAAAAApY/9CRyk_FP6K4/s640/IMG_2214.jpg" width="480" /></a></div>
Nokre dagar seinere dukka platene til pappa opp, nedestøva i ei skuffe og lagra i stablar (pappa da *oppgitt sukk*)<br />
<br />
Kort fortalt vart helga nytta til å snu og vende (FORSIKTIG) på gamle LPar for å sjekke om dei hadde flekkar eller riper. Utan at eg heilt visste kva eg såg etter, men eg konstanterte etter kvart at dei alle fall måtte vaskast før dei blei lagt på ein splitter ny (enno ikkje innkjøpt) platespeler.<br />
<br />
Men så var det korleis ein gjer slikt da, utan å gjere vondt verre. Eg har over gjennomsnittet skrekk for å øydeleggje ting, og tanken på å kanskje ha sitte der med ein skitten men heilt fint spelbar kopi av Abbey Road, for så å øydeleggje den som resultat av uvitenhet, var nesten til å bli kvalm av. <br />
<br />
For ein gongs skuld svikta google meg i søken etter bruksanvisning. Då er det steikje kjekt å ha <a href="https://www.facebook.com/jukeboxplatebar/?fref=ts" target="_blank">platebutikk</a> i nærleiken. Med kjempekjekke folk bak disken som overhodet ikkje fekk meg til å kjenne meg som den vinyl-amatøren eg eigentleg er. Eg fekk spurt alle dumme spørsmåla eg hadde, utan å kjenne meg dum i det heile tatt.<br />
<br />
Og fekk konstantert at det nok er best å få jobb og sånn i orden før eg byrjer å handle plater for alvor. For her blir det vanskeleg å begrense seg. Sjølv om eg klarte å stoppe med ei denne gongen (eg kunne ikkje gå frå Sting, han såg så intenst på meg).<br />
<br />
Så no må eg berre finne ein kveld der eg ikkje drukner i organisasjonsteori eller arbeidskrav om baksidene ved velferdsstaten, så skal eg sette meg ned og freiste å berge skatten min så godt som mogeleg.<br />
<br />
Og så må eg muligens klare å overtyde Julenissen (aka pappa) om at det kanskje er like greit om eg berre får julegåva mi no, liksom. Sidan eg veit kva eg får likavel ...<br />
<br />
Kjenner eg gleder meg noko INNMARI til den kvelden speleren er i hus, platene er reine, og eg kan ha musikalsk kistefornøyelse med ting eg har høyrt om, ting eg nesten har høyrt om og ting eg aldri i mitt liv har høyrt om.<br />
<br />
Kryss gjerne fingrane for at Beatles-platene virker. For om ikkje noko anna er inntakt, så håper eg VERKELEG dei er det.<br />
<br />
<table cellpadding="0" cellspacing="0" class="tr-caption-container" style="float: left; margin-right: 1em; text-align: left;"><tbody>
<tr><td style="text-align: center;"><a href="http://3.bp.blogspot.com/-O0CCwQlP4ug/VlTlLQxgsxI/AAAAAAAAAp4/ZE-ACiLK0rI/s1600/abbey.jpg" imageanchor="1" style="clear: left; margin-bottom: 1em; margin-left: auto; margin-right: auto;"><img alt="" border="0" height="337" src="http://3.bp.blogspot.com/-O0CCwQlP4ug/VlTlLQxgsxI/AAAAAAAAAp4/ZE-ACiLK0rI/s400/abbey.jpg" title="Klynk" width="400" /></a></td></tr>
<tr><td class="tr-caption" style="text-align: center;">Klynk</td></tr>
</tbody></table>
<table cellpadding="0" cellspacing="0" class="tr-caption-container" style="float: left; margin-right: 1em; text-align: left;"><tbody>
<tr><td style="text-align: center;"><a href="http://3.bp.blogspot.com/-8fb6DkYGub0/VlTlB8MtQMI/AAAAAAAAApw/gFiCYUUEv0I/s1600/guttaboys.jpg" style="clear: left; margin-bottom: 1em; margin-left: auto; margin-right: auto;"><img alt="Trippelklynk" border="0" height="300" src="http://3.bp.blogspot.com/-8fb6DkYGub0/VlTlB8MtQMI/AAAAAAAAApw/gFiCYUUEv0I/s400/guttaboys.jpg" width="400" /></a></td></tr>
<tr><td class="tr-caption" style="text-align: center;">Trippelklynk</td><td class="tr-caption" style="text-align: center;"> </td></tr>
</tbody></table>
<br />
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
</div>
<table cellpadding="0" cellspacing="0" class="tr-caption-container" style="float: left; margin-right: 1em; text-align: left;"><tbody>
<tr><td style="text-align: center;"><a href="http://3.bp.blogspot.com/-WXfwcB40C1k/VlTk_VzTDOI/AAAAAAAAApo/5z6ngMjOLis/s1600/a%25CC%258Age.jpg" imageanchor="1" style="clear: left; margin-bottom: 1em; margin-left: auto; margin-right: auto;"><img border="0" height="640" src="http://3.bp.blogspot.com/-WXfwcB40C1k/VlTk_VzTDOI/AAAAAAAAApo/5z6ngMjOLis/s640/a%25CC%258Age.jpg" width="478" /></a></td></tr>
<tr><td class="tr-caption" style="text-align: center;">Trur ikkje eg kan love at denne blir så veldig mykje spelt ...</td></tr>
</tbody></table>
<br />
<br />
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="http://2.bp.blogspot.com/-_QecJ33Jto8/VlTluhXBARI/AAAAAAAAAqA/lQbnwllhJRA/s1600/radio.jpg" imageanchor="1" style="clear: left; float: left; margin-bottom: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" height="370" src="http://2.bp.blogspot.com/-_QecJ33Jto8/VlTluhXBARI/AAAAAAAAAqA/lQbnwllhJRA/s400/radio.jpg" width="400" /></a></div>
<br />
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="http://4.bp.blogspot.com/-uhgLalMQsro/VlTlwsBlr7I/AAAAAAAAAqI/BJorXZ3YtRA/s1600/stayinalvie.jpg" imageanchor="1" style="clear: left; float: left; margin-bottom: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" height="400" src="http://4.bp.blogspot.com/-uhgLalMQsro/VlTlwsBlr7I/AAAAAAAAAqI/BJorXZ3YtRA/s400/stayinalvie.jpg" width="335" /></a></div>
<br />
<br />Linnhttp://www.blogger.com/profile/00372026951850627229noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-1066516984826106604.post-33348485230457667832015-11-21T19:59:00.000+01:002015-11-21T19:59:09.921+01:00Fredagsboka: Og dermed var det ingen - Agatha ChristieEin dag forsinka grunna snø.<br />
<br />
... altså, snø har lite å seie for blogging. Men eg var for opptatt med å sitje å sjå på snøvêret i går til å kome så langt at eg fekk blogga.<br />
<b><br /></b>
<div style="text-align: center;">
<b>*</b></div>
<div style="text-align: center;">
<b> </b></div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="http://4.bp.blogspot.com/-bQkcgC73BSk/VlC6yZKq_NI/AAAAAAAAAo4/RBO18YuK3JE/s1600/1c0ccd879069cf6e21bb38ac26cb04890bf717cb141d75f257096f18.jpg" imageanchor="1" style="clear: left; float: left; margin-bottom: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" height="320" src="http://4.bp.blogspot.com/-bQkcgC73BSk/VlC6yZKq_NI/AAAAAAAAAo4/RBO18YuK3JE/s320/1c0ccd879069cf6e21bb38ac26cb04890bf717cb141d75f257096f18.jpg" width="201" /></a></div>
"Ti små negerbarn" er tittelen på et gammelt barnerim som forteller om
hvordan ti barn blir tatt av dage. Nøyaktig etter samme oppskrift mister
hovedpersonene i denne boken livet. Ti mennesker - samlet på en øde øy -
blir drept en etter en. Ingen vet hvem som er morderen, eller hvor han
skjuler seg.<br />
<br />
<div style="text-align: center;">
* </div>
<div style="text-align: center;">
<br /></div>
<div style="text-align: left;">
Eg veit eigentleg ikkje om denne boka treng nokon introduksjon, eller forklaring på kvifor den bør lesast. Det er Agatha Christie, det bør vere grunn nummer ein, to, tre og fire. Og om du (som eg) er glad i Poirot, og då særs Captain Hastings, så finns den som lydbok lest av Hugh Fraser. Absolutt å anbefale. </div>
<div style="text-align: left;">
<br /></div>
<div style="text-align: left;">
Men akkurat difor blir ikkje dette ei bokanbefaling lik dei eg har skrive før. For denne boka blir er eit flashback for meg. Dette er den fyrste Agatha Christie-boka eg leste, og det var då eg forelska meg i bøkene hennar. </div>
<div style="text-align: left;">
<br /></div>
<div style="text-align: left;">
Eg var om lag 13-14 år, og hadde for alvor oppdaga kor gøy det var med bøker. Men bøkene i ungdomsavdeling av biblioteket handla om ting som fengja meg fint lite. Dessutan stod det så veldig mange spanande, gamle bøker rundt om i dei andre delane av biblioteket. Det var mykje meir spanande å snoke i desse, på jakt etter noko som såg fristande ut (allereie då hadde eg forkasta "ikkje døm ei bok etter coveret"-prinsippet). </div>
<div style="text-align: left;">
<br /></div>
<div style="text-align: left;">
Under ei av desse oppdagelsesferdene, dukka denne boka opp. I noget eldre, godt lest utgåve, med cover som gjekk i gult og kvitt, og under orginaltittelen "Ti små negerunger", etter diktet personane i boka blir teke av dage etter. </div>
<div style="text-align: left;">
<br /></div>
<div style="text-align: left;">
Eg veit ikkje kvifor, men noko i meg sa "denne!". Så eg lånte, tok med heim og leste. </div>
<div style="text-align: left;">
<br /></div>
<div style="text-align: left;">
Hadde det vore i dag, hadde denne vore utlest på nokre timar. Men fjorten år gamle meg var litt meir lettskremt, så eg måtte legge den frå meg når det vart for skummelt. Men eg hugser at eg elska den. </div>
<div style="text-align: left;">
<br /></div>
<div style="text-align: left;">
Og slik starta fasinasjonen min for krim. Det starta med Christie, og sidan har det balla på seg. Sjølv om eg har jamna ut utvalet litt dei siste åra, så har eg nok heilt klart lest mest krimbøker i mitt liv. Og eg blir aldri lei. Ei heller av TV-seriar, og då aller helst britiske (så klart). </div>
<div style="text-align: left;">
<br /></div>
<div style="text-align: left;">
Sidan fyrste gongen eg leste denne boka har eg lest den om lag 50 gonger til. Det speler inga rolle at eg veit korleis det ender, eg får framleis frysningar nedover ryggen kvar gong det hender noko skummelt. Eller kvar gong eg les diktet i boka. Eg får framleis frysningar når eg les det siste kapittelet. Eg får frysningar berre eg tenkjer på det.</div>
<br />
Det einaste eg ikkje forstår med denne boka er at ingen har tenkt tanken å lage film av den. Og om nokon kunne tenkje seg å gjere det, så har eg ein ide eller to om rollebesettninga ... Linnhttp://www.blogger.com/profile/00372026951850627229noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-1066516984826106604.post-73226499734884057152015-11-13T22:15:00.000+01:002015-11-13T22:15:56.894+01:00Fredagsboka: 13 gode grunner - Jay Asher<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="http://1.bp.blogspot.com/-2TCipiG3mBU/VkZQN4-gvyI/AAAAAAAAAok/zZWGr88qOEk/s1600/714c4715ee8284b48d041b60a56d59d9.png" imageanchor="1" style="clear: left; float: left; margin-bottom: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" height="320" src="http://1.bp.blogspot.com/-2TCipiG3mBU/VkZQN4-gvyI/AAAAAAAAAok/zZWGr88qOEk/s320/714c4715ee8284b48d041b60a56d59d9.png" width="206" /></a></div>
På vei hjem fra skolen finner Clay Jensen en pappeske med kassetter
utenfor trappa si. Kassettene er fra Hannah Baker, en jente i klassen
hans som døde 14 dager før. Han vil ikke ha noe med disse kassettene å
gjøre. Hannah er død. Og hemmeligheten hennes bør bli begravd med henne.
Men så hører han Hannahs stemme si at han er en av de 13 grunnene til
at hun er død.<br /><br />Gjennom hele natten lytter Clay til Hannahs
stemme. Han blir guidet rundt i den lille hjembyen, og oppdager på veien
noe som forandrer livet hans for alltid. (<a href="http://www.schibstedforlag.no/no/Kategorier/Barn-og-unge/Ungdomsboker/TRETTEN-GODE-GRUNNER/" target="_blank">X</a>)<br />
<br />
*<br />
<br />
Første tingen først; eg las denne på engelsk. På engelsk heiter den '13 reasons why'. Den norske versjonen av tittelen irriterer meg, men eg kan ikkje gå innpå kvifor utan å ødelegge heile boka for dei som ikkje har lest den.<br />
<br />
Som med dei fleste bøkene eg kjøper, aner eg ikkje kvifor eg kjøpte denne. Innfallsprinsippet er hovudregelen. Og så har eg lært meg å opne boka, og lese eit par linjer, sånn for å sjekke at eg liker språket.<br />
<br />
Men det var eit sidespor.<br />
<br />
Denne boka vart kjøpt etter innfall. Då eg kom heim den ettermiddagen kraup eg opp i sofaen med den, berre for å lese første kapittel slik at eg fekk litt inntrykk av kva eg hadde kjøpt.<br />
<br />
Seks og ein halv time seinere la eg den fra meg, utlest.<br />
<br />
Det var verkeleg umogeleg å legge den frå seg.<br />
<br />
Og eg gret. Og gret. Og gret. Og dette er merkeleg nok eit av mine hovukriterier for om eg har likt ei bok. Jo meir eg gret, jo meir gripen har eg blitt av boka. Og denne gret eg av heilt frå fyrste kapittel.<br />
<br />
Eg kan ikkje seie så mykje om kvifor, utan å øydelegge kva boka handler om. Skildringa over gir eit godt bilete på kva du begir deg ut på. Resten av reisa må du ta åleine.<br />
<br />
... kan vere lurt å ha Kleenex liggande, hvis du (som meg) er av den sentimentale sorten ...Linnhttp://www.blogger.com/profile/00372026951850627229noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-1066516984826106604.post-80252730932344132472015-11-10T16:01:00.001+01:002015-11-10T16:01:53.567+01:00Kunsten å ha akkurat passe dårlig samvittighetEg innrømmer det; dei siste vekene har eg syns vel mykje synd på meg sjølv.<br />
<br />
Joda, eg veit. Det er <i>alltid</i> nokon som har det verre. Men det er berre det at ut frå den logikken så er det berre ein einaste person i verda som har lov å ha det fælt i gongen.<br />
<br />
Og ikkje får eg det noko betre av at andre har det verre, heller. Då får eg det heller enda verre fordi eg oppå kva enn det no er eg plagast med, attpåtil må plagast med dårlig samvittighet fordi eg veit at eg eigentleg ikkje har lov til å klage.<br />
<br />
Det er ikkje det at eg har hatt det så horribelt grusomt i det siste heller. Men når ein har kombinasjonen 'irritabel tarm' og 'evna til å uroe seg over det aller meste', så er det ikkje til å kome ifrå at det er perioder der eg tilbringer meir tid på do enn nokon annan plass.<br />
<br />
Slik har det vore i det siste. Eg har stressa med skulearbeid, eg har stressa med økonomien min, eg har stressa med jobbjakt .... eg prøver febrilsk å ikkje stresse, men av og til går det berre ikkje. Og oppå toppen av det heile så blir eg stressa av at eg blir stressa.<br />
<br />
"Du må lære deg å roe deg ned." ... ja, du har heilt rett. Kvifor i allverda har eg ikkje tenkt på det før?<br />
<br />
Og det å roe seg ned er ikkje berre berre det heller. Den medalja har og ei bakside, og denne heiter "dårlig samvittighet".<br />
<br />
Kvar gong eg prioriterer noko som helst framføre skulearbeidet mitt, så sit eg der med middels til dårlig samvittighet fordi eg veit at det er viktigare ting eg burde gjere. Kvar gong eg takker nei til sosiale arrangement for å prioritere skulearbeid, så har eg dårlig samvittighet fordi eg veit at eg har godt av litt fritid og.<br />
<br />
"Jammen du har valgt å vere student." ... det er det ikkje andre som seier, altså. Det er stemma i hovudet mitt. Snusfornuften min. Den er så skråsikker på akkurat dette at om eg finn på å klage mi naud til nokon, så tek eg meg sjølv i å ta brodden av den verste uroa med "men ej he no velgt det sjøl". <br />
<br />
For ikkje så lenge sidan lot eg vere å søke på ein jobb fordi eg eigentlig ikkje hadde lyst på den. Stillinga var heilt grei, men det var staden og pendleravstanden, og tanken på å eventuelt flytte nærare om eg fekk jobben, som stoppa meg.<br />
<br />
Samtidig sit eg her med dårlig samvittighet. Fordi eg er arbeidsledig. Fordi eg burde søkje på absolutt alt som dukker opp av jobbar. Enda eg veit, så alt alt for godt, kva som hender (i alle fall med meg) om eg blir for lenge i ein jobb eller arbeidsstad der eg ikkje trivast.<br />
<br />
Eg har dårlig samvittighet kvar gong eg kjøper noko eg strengt tatt ikkje treng. Og til opplysning; mat står på denne lista. For eg har jo regningar som skal betalast, og alt utanom å betale desse blir sett på som luksus.<br />
<br />
Så når det blir for mykje av alt dette, så seier magen min at no får nok vere nok. Og så må eg leve på tørre knekkebrød og vatn i nokre dagar, for å sleppe å springe konstant på do. Eller ha Imodium i bakhand kvar gong eg skal ut av huset.<br />
<br />
Etter ei og ei halv veke med ein mage som overhodet ikkje vil samarbeide, så syns eg veldig synd på meg sjølv. Og bur åleine, så eg har ingen å klage til heller.<br />
<br />
Og dessutan; hadde eg hatt nokon å klage til, så hadde den innleiande problemstillinga gjort seg gjeldande igjen; det er alltid nokon som har det verre.<br />
<br />
Så då sit eg her. Og syns synd på meg sjølv i det stille. Og et snop (som magen heller ikkje er spesiellt glad i, men nokre gleder må ein få ha).<br />
<br />
... lurer på kor gale eg må ha det før eg får lov, av meg sjølv, til å syns synd på meg sjølv utan dårlig samvittighet ...<br />
<br />
<br />Linnhttp://www.blogger.com/profile/00372026951850627229noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-1066516984826106604.post-83322786130103642072015-11-06T22:44:00.000+01:002015-11-06T22:44:08.027+01:00Fredagsboka: Life's that way<a href="http://1.bp.blogspot.com/-S5HPIo-tN-8/Vj0Zg_YTTkI/AAAAAAAAAoI/1KQpVBvQnPg/s1600/41FdR5j6ntL._SX331_BO1%252C204%252C203%252C200_.jpg" imageanchor="1" style="clear: left; float: left; margin-bottom: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" height="200" src="http://1.bp.blogspot.com/-S5HPIo-tN-8/Vj0Zg_YTTkI/AAAAAAAAAoI/1KQpVBvQnPg/s200/41FdR5j6ntL._SX331_BO1%252C204%252C203%252C200_.jpg" width="133" /></a><span class="_c24 _50f4"> “… give a ferocious hug to the ones you love
most. You never know when you might want that hug with all your soul,
and not be able to give it or get it.” </span><br />
<br />
<span class="_c24 _50f4">Jim Beaver er ein amerikansk skodespelar, mellom anna kjent frå Deadwood og Supernatural. I 2003 opplevde han både at dottera på to år fekk diagnosen autisme, og at kona Cecily fekk lungekreft. </span><br />
<br />
<span class="_c24 _50f4">Tida som fulgte var tung og hektisk. For å halde familie og vener oppdatert på kva som hend i liva deira, byrja Jim å sende ut e-postar kvar kveld med oppdateringar. </span><br />
<span class="_c24 _50f4"><br /></span>
<span class="_c24 _50f4">Denne boka er ei samlig av alle desse e-postane. </span><br />
<span class="_c24 _50f4"><br /></span>
<div style="text-align: center;">
<span class="_c24 _50f4">*</span></div>
<div style="text-align: center;">
<span class="_c24 _50f4"><br /></span></div>
<div style="text-align: left;">
<span class="_c24 _50f4">Av og til ramler du over ting tilfeldig. Eller av rare og eigentleg ikkje så veldig gode grunner. Denne boka var litt av begge deler; eg er kjempefan av Supernatural (og veldig glad i både Jim og rollefiguren hans Bobby), og eg har vokse opp med ei søster med autisme-diagnose. Då det spratt opp ei twitter-melding frå Jim om at alle som bestillte boka hans fekk den signert, så kunne eg ikkje la vere. </span></div>
<div style="text-align: left;">
<span class="_c24 _50f4"><br /></span></div>
<div style="text-align: left;">
<span class="_c24 _50f4">Eit par veker seinere hadde eg boka i handa, og byrja å lese mest av rein nyskjerrighet. Det skulle vise seg å bli ei heilt anna oppleving enn eg hadde venta. </span></div>
<div style="text-align: left;">
<span class="_c24 _50f4"><br /></span></div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: left;">
<a href="http://4.bp.blogspot.com/-kMPyn_A6a-g/Vj0coPy1zfI/AAAAAAAAAoU/8qHsr1w7x0g/s1600/s640x480.jpg" imageanchor="1" style="clear: left; float: left; margin-bottom: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" height="150" src="http://4.bp.blogspot.com/-kMPyn_A6a-g/Vj0coPy1zfI/AAAAAAAAAoU/8qHsr1w7x0g/s200/s640x480.jpg" width="200" /></a></div>
<div style="text-align: left;">
Boka er varm og trist og morosam, og den gir eit innblikk korleis det er for ein familie å oppleve noko som dette. Jim er ein reflektert og velformulert fyr, og i denne boka er han dønn, nesten smertefullt ærlig. </div>
<div style="text-align: left;">
<br /></div>
<div style="text-align: left;">
Eg gråt og eg lo om kvarandre, og eg har lova meg sjølv at om eg nokon gong treff Jim så skal han få ein god klem. </div>
<div style="text-align: left;">
<br /></div>
<div style="text-align: left;">
Eg aner ikkje om denne boka er å oppdrive på norsk, og eg har ikkje leita heller. Eg har alltid hatt ei greie med at bøker som er skrive på engelsk skal lesast på engelsk. Og om vanlige bøker misser noko (etter mi meining) når dei blir oversatt, så misser denne enda meir. Då blir det liksom ikkje orda hass lenger. </div>
<div style="text-align: left;">
<br /></div>
<div style="text-align: left;">
Kvifor anbefale denne boka? Fordi den gir eit innblikk i sorg. Fortvilelse. Forvirring. Kjensler. Kva som kan gå føre seg i hovudet på nokon som går gjennom ein tung livssituasjon. Det går aldri ann å "vite korleis nokon har det". Men det går ann å lese denne boka, og få ein versjon. Den har i alle fall endra måten eg tenkjer på. </div>
<div style="text-align: left;">
<br /></div>
<div style="text-align: left;">
Boka kan bestillast <a href="http://www.lifesthatway.com/" target="_blank">her</a>.</div>
<div style="text-align: left;">
<span class="_c24 _50f4"></span></div>
Linnhttp://www.blogger.com/profile/00372026951850627229noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-1066516984826106604.post-77237035038419301032015-11-03T18:01:00.003+01:002015-11-03T18:01:50.541+01:00KvardagsøyeblikkI dag blei eg stoppa på gata i Ålesund av ein mann og ei dame. Dei fortalde at dei gjekk rundt i byen for å spørje folk om det var noko i livet deira dei kunne be for. Sidan eg verken veit kva eller kven eg trur på lenger, eller om eg trur på noko i det heile teke, så takka eg høffeleg nei.<br />
<br />
Mannen spurde om det ikkje var nokon i familien min som trong det, kanskje nokon som var sjuke eller hadde det vanskeleg. Og eg svara han heilt ærleg at det var det ikkje, heldigvis.<br />
<br />
Dama spurte om dei kunne be for meg, og for Jesus i hjartet mitt. Akkurat dette vart eg litt satt ut av, fordi eg nok med ærlighet kan seie at han ikkje har så alt for stor plass der. Og dette merka ho som spurte.<br />
<br />
Men i staden for å sjå dette som ein sjanse til å pushe på litt, trekte ho spørsmålet med ein gong å sa at "om du ikkje vil prate med meg om dette så er det heilt greit altså."<br />
<br />
Dei spurde igjen om eg var heilt sikker på at det ikkje var nokon dei kunne be for, og eg svara at det var det ikkje og at dei nok burde finne nokon andre som trong det meir.<br />
<br />
Så sa dei takk, og eg sa takk, vi smilte til kvarandre og gjekk kvar vår veg.<br />
<br />
I etterkant angrer eg. Ikkje på at eg ikkje ba dei be for nokon, altså. Men for at eg ikkje snudde meg og sa det eg tenkte der vi gjekk vidare i kvar vår rettning;<br />
<br />
For ein fantastisk ting å gjere! Uansett motivasjon. Å gå rundt slik og tilby seg å be for folk dei overhodet ikkje kjenner. Ei bøn for meg personleg betyr kanskje ikkje så mykje. Men eg veit kor mykje det må bety for dei.<br />
<br />
Det skulle eg fortalt dei, uansett korleis eg sjølv ser på religion. At eg syns dette var ein fantastisk flott ting å gjere, og at dei fortente ros for å gjere det.<br />
<br />
Og inni meg er eg takksam for måten dei gjorde det på. Dei var verken insisterande eller pågåande, og når eg vart usikker trakk dei seg umiddelbart.<br />
<br />
For meg har tru blitt eit forferdeleg komplekst og personleg tema, og slett ikkje noko eg sett meg ned å diskuterer med kven som helst. Både fordi eg er redd for kva andre skal meine, og fordi eg er redd for at dei som trur på "rett" måte skal bli fornærma av min heilt eigen versjon av ting.<br />
<br />
Og det slo meg i dag at slik desse to møtte meg er akkurat slik eg vil møte, og bli møtt. Med respekt. Dei forstod nok at eg ikkje var djupt personleg kristen. Men i staden for å nytte høvet til å frelse meg så lot dei samtalen gå, og bli avslutta, på mine premiss.<br />
<br />
Resultatet er at eg sit att med ei litt varm kjensle for to personar eg aldri hadde møtt før, og aldri kjem til å møte igjen.<br />
<br />
Det kostar så forferdeleg lite møte andre menneske på denne måten. Men det løner seg så forferdeleg mykje.Linnhttp://www.blogger.com/profile/00372026951850627229noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-1066516984826106604.post-41213308971394756782015-10-30T19:35:00.003+01:002015-10-30T19:35:58.802+01:00... åja det er fredag i dag jaDet der med å ta opp at gamle tradisjonar går jo strålande ...<br />
<br />
*trommevirvel*<br />
<br />
<b>Fredagsboka!</b><br />
<br />
... eg skal vere ærleg. Eg hadde gløymt at det var noko som heiter 'fredagsboka'. Allereie. Så eg måtte innom <a href="http://tinyniel.blogspot.no/search/label/nytt%C3%A5rsforsett" target="_blank">nyttårsforsettet</a> mitt for å sjå kva for ei eg skulle velge.<br />
<br />
(det nyttårsforsettet har forøvrig utvida seg ganske kraftig sidan den posten, er omtrent 3 gonger så langt, og har framleis omtrent like mange kryss)<br />
<br />
Og eg scrolla faktisk ikkje så veldig langt før det slo meg at "den ja!".<br />
<br />
Eller rettere sagt; dei ja!<br />
<br />
<b>De fire og han som gjør galt verre - Hans Frederik Follestad</b><br />
<br />
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="http://2.bp.blogspot.com/-J7FDsXNuA74/VjO0h1XKm-I/AAAAAAAAAn4/0bqLwPzhaYU/s1600/9788279170112.jpg" imageanchor="1" style="clear: left; float: left; margin-bottom: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" height="320" src="http://2.bp.blogspot.com/-J7FDsXNuA74/VjO0h1XKm-I/AAAAAAAAAn4/0bqLwPzhaYU/s320/9788279170112.jpg" width="195" /></a></div>
<span itemprop="description">Fire kamerater fra lille Pelsheim får en dag sine begivenhetsløse
liv snudd på hodet. Bambo Fohrtwo, Pepper Bihf, Salt Ehfan og Hutte Meg
Tu får beskjed av noen magikere om at de må følge med til Nepal.
<br /> </span><br />
<span itemprop="description">Den onde Lord Kor er klar for Krigen Som Ender Alle Kriger, og i
følge boken "De Fire, Han Som Gjør Galt Verre og andre ting Generelt
som kan redde oss fra Verdens Undergang og Lignende Tragedier" er De
Fire de eneste som kan stå mellom Lord Kor og Lysets krefter.
<br /> </span><br />
<span itemprop="description">Jesper Schtadig, Han Som Gjør Galt Verre, kommer også inn i
begivenhetene, selv om ingen, Nepals magikere inkludert, helt vet hva
han skal bidra med. Det mangler dessverre en del sider i den berømmelige
boken. (<a href="https://www.tanum.no/_barn-og-ungdom/ungdom/de-fire-og-han-som-gj%C3%B8r-galt-verre-hans-frederik-follestad-9788279170112" target="_blank">X</a>)</span><br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<span itemprop="description">Eg hugser verkeleg ikkje kvifor eg kjøpte den første av desse bøkene. Har overhodet ikkje peiling i det heile teke. Men hjelpemeg så glad eg er for at eg gjorde det. </span><br />
<br />
<span itemprop="description"><span itemprop="description">"De fire ..." er ein trilogi; Begynnelsen, Fortsettelsen og Slutten. Namna på bøkene bør vere første teikn på at du kjem til å få deg ein god latter. Hvis ikkje, er det ikkje sikkert dette er bøkene for deg.</span></span><br />
<br />
<span itemprop="description">Det skal seiast med ein gong; eg er nok ikkje i målgruppa, aldersmessig. Men så har eg aldri trivast i mi eiga målgruppe, aldersmessig. Så eg verkeleg elska desse bøkene. </span><br />
<br />
<span itemprop="description">Du skulle kanskje tru, ut frå den skildringa der oppe, at dette er reinspikka tull frå fyrste til siste side. Og du har på ein måte delvis rett. Men på den andre sida så er det steikje gode bøker også. Historia er både spanade og godt samansett, og samstundes så ler du så du rister innimellom. Namna åleine er neste grunn nok (gled deg til du møter oppfinnaren Hai Tekk). </span><br />
<span itemprop="description"><br /></span>
<span itemprop="description">Det er nokre år sidan eg las desse bøkene, men eg har anbefalt dei varmt til alle heilt sidan. </span><br />
<br />
<span itemprop="description">Og det gjer eg framleis.</span><br />
<span itemprop="description"><br /></span>
<span itemprop="description"><br /></span>Linnhttp://www.blogger.com/profile/00372026951850627229noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-1066516984826106604.post-10724316205175071942015-10-28T01:13:00.000+01:002015-10-28T20:55:25.772+01:00Forelska... nei, ikkje sånn forelska. Dessverre. Som vanlig.<br />
<br />
Det slår meg at i det siste så har eg nytta uttrykket "forelska i musikken" forferdelig mange gonger.<br />
<br />
(... i alle fall minst to)<br />
<br />
Men det er eit uttrykk eg "alltid" har nytta. Stort sett på engelsk, men likavel. Eg snakker stadig om at eg har forelska meg i den og den artisten, eller det og det bandet. Og då meiner eg for ein (fleire) gongs skuld ikkje den faktiske artisten eller det faktiske bandet (sjølv om det hender det også, altså), men musikken deira.<br />
<br />
Og når eg tenkjer meg om så er det akkurat slik det er når eg finn ny favorittmusikk; eg blir rett og slett litt forelska.<br />
<br />
... tru meg, eg veit kva eg snakker om. Eg blir forelska lett som berre det, og alt for ofte. "<a href="https://open.spotify.com/track/4iBB4wAiZErnkAXbAIZN1m" target="_blank">No more crushes</a>" av Number Seven Deli blir litt som å høyre på mi eiga dagbok, for meg.<br />
<br />
Så difor veit eg akkurat kva eg snakker om når eg seier at eg blir forelska i musikk. For det artar seg litt på same måten.<br />
<br />
Det starter gjerne med ein halv song ein stad. Radio, ei reklame på TV, eller siste resten når eg zappar forbi enda eit talk show eg ikkje vil sjå (eg er forferdelig kresen på sånt). Akkurat nok til at eg stopper opp, høyrer etter, merker meg navnet og legg det på minne til neste gong eg er innom Spotify.<br />
<br />
Eller så tjuvstarter eg, og oppdager at folk eg allereie var ganske glad i faktisk er ganske flinke til å synge og (som <a href="https://open.spotify.com/track/4ZO7c4VIaU2oc7TEHzR3YR" target="_blank">Robert Downey Jr.</a> eller <a href="https://open.spotify.com/track/2EP0cqZd0DRHJI4OPYGlQL" target="_blank">Laurence Fox</a>).<br />
<br />
Men uansett så starter det alltid med den same kjensla. Den litt uforklarlige kjensla ein også har når ein blir forelska i ein person; ein veit ikkje alltid heilt kva det er (ikkje med det same), men noko berre treff.<br />
<br />
Og så må du ha meir.<br />
<br />
Av og til så oppdager du at du tok feil. Litt som du ofte fell for nokon med fint smil eller brune auge eller svart BMW (man har da vært fjortis), for så å oppdage, når du blir betre kjend med dei, at det omtrent berre var den eine tingen som var fristande. At det gjerne trengs litt meir enn tre takter (eller krølla hår) for å bygge eit langt og meiningsfullt forhold.<br />
<br />
Andre gonger seier det pang. Og så sit du i saksa for life.<br />
<br />
Når det gjeld personar, er dette overhodet ikkje ein fordel. Tru meg. Det einaste som er meir irriterande enn å forelske seg fortere enn folk flest trekk pusten, er når du aldri heilt klarer å legge frå deg desse forelskingane.<br />
<br />
Men når det gjeld musikk så er det ei velsigning.<br />
<br />
For uansett når du forelsker deg i musikk, så forblir du ofte forelska heile livet. Sjølv no, 19 år etter at eg spelte "As long as you love me" (og då snakker vi Backstreet Boys altså, ikkje sånn Bieber-tull) så mykje at eine bestevennina mi fekk kvalmefornemelsar berre ho høyrde første tonen, kan eg framleis trekkje på smilebandet når eg høyrer den. Eg hadde ikkje forelska meg i den i dag, hadde nok ikkje valgt den om eg berre kunne høyre på ein song resten av livet.<br />
<br />
Men eg er litt glad i den enda, altså.<br />
<br />
Det er det som er så fint med å forelske seg i musikk; du treng ikkje å kome deg over det. Det er ingen som ser deg i augene og alvorleg seier at "veit du ka, no he du vør Sondre Lerche-fan sia 2001, no e det overpåtide at du finne dej nokken andre".<br />
<br />
Sondre Lerche var forøverig ein sånn "kjærleik ved første tone"-ting. Eg har skrive om det før, og tillet meg å sitere meg sjølv;<br />
<br />
<span style="font-size: small;"><span style="font-family: inherit;">"<i>Eller den gongen
Sondre Lerche stod på scena under HitAwards på TV2. Alle andre hadde
stilt med sceneshow av dimensjonar, playback og gudane veit kva. Sondre
kom åleine med gitar, mikrofon, knall blå auge og sin heilt eigen
koreografi. Eg var solgt</i>."</span></span><br />
<br />
Det er eg enno.<br />
<br />
I det siste har eg oppdaga at eg har ein såkalla "tell", eit tegn som åtvarer mot at no, no er det i ferd med å hende igjen. Det hender når eg trykker på "play" fyrste gongen, og ordet "åh!" dett ut av meg før det har gått tre takter.<br />
<br />
Det hende i <a href="http://tinyniel.blogspot.no/2015/06/gamle-heltar-svikter-aldri.html" target="_blank">mai i år</a>. Det hende igjen for <a href="http://tinyniel.blogspot.no/2015/10/betre-seint-enn-ikkje-i-det-heile-teke.html" target="_blank">eit par veker sidan</a>.<br />
<br />
Og det er litt trist å seie det, men dei to gongane er dei første på lenge.<br />
<br />
Eller, eg hadde eit kort og intenst forhold med <a href="http://www.colourofbone.com/" target="_blank">Colour of bone</a> i fjor haust. Vi treffast framleis av og til, og eg er framleis like glad i dei altså.<br />
<br />
Men det er lenge sidan eg rett og slett <i>slutta</i> å finne favorittartistar over ein lav sko. Det var ikkje før no i sommer at det gjekk opp for meg kvifor.<br />
<br />
Spotify.<br />
<br />
Hersens fantastiske spotify.<br />
<br />
For kva gjer du på Spotify? Jo, du høyrer ein fin sang ein plass. Og så leiter du opp akkurat den sangen på Spotify, og putter den inn i altmuligrart-spelelista di (mi heiter "Fine fine FINE sangane" og i skrivande stund har den 841 songar). Av og til lagrer du artisten, eller lager speleliste med alle sangane deira og tenkjer "den skal eg høyre på når eg får tid".<br />
<br />
Eg får aldri tid lenger. Eg tek meg ikkje tid lenger.<br />
<br />
Stereoanlegget mitt gjekk fyken om lag eit år eller to etter at eg flytta inn i leiligheta eg bur i no. Det gjekk fyken om lag samstundes som iTunes blei ei greie. Og sidan eg verken var særleg rik, eller hadde allverdas med plass, fann eg ut at å investere i nytt eigentleg var dumt. Eg hadde datamaskin, eg hadde iPod og eg hadde apple-konto.<br />
<br />
Økonomisk, plassbesparande og så mykje meir praktisk fordi det var plass til UENDELEG med musikk på den iPod'en. Eg pakka vekk CDane mine, digitaliserte dei eg var aller mest glad i, og fekk plass til akvarium i staden.<br />
<br />
Eg har eigentleg ikkje angra, før no i det siste.<br />
<br />
No i det siste har eg verkeleg angra.<br />
<br />
Det starta med GISKE-plata. Som eg allerie hadde kjøpt i iTunes og lytta til tre veker før eg kjøpte den i fysisk utgåve.<br />
<br />
For somme ting må du berre ha, anten du har noko å spele dei på eller ikkje. Den einaste fungerande CD-speleren eg har no er i bilen. Og etter at eg øydela den første Robert Post CDen min ein haust eg pendla til Ørskog to dager i veka som vikarierande andre althorn (den fyrste og einaste gongen eg har spelt i meir enn eit korps i gongen), og dei dreiv med vegarbeid i Skjode med dertil humpette underlag, har eg lært at orginal-CDar ikkje skal i nærleiken av bilen ein gong.<br />
<br />
(Enden på visa er at eg har to av Robert Post sin fyrste CD; ei signert utgåve (med øydelagt CD inni) som står til pynt, og ein usignert utgåve med CD som virker)<br />
<br />
Uansett, "Carousel Magic Spell" er ein av veldig få CDar eg har kjøpt dei siste åra. Fordi eg ville ha den i hylla, ikkje berre på Mac'en.<br />
<br />
Og det er fyrste gongen på veldig lenge at eg har vore i ein platebutikk. Utan CD-speler har det liksom ikkje vore vits. Og eg har rett nok vore innom Platekompaniet ein del gonger, men då har det vore filmar eller seriar som har stått på handlelista.<br />
<br />
Men det var fyrste gongen på veldig lenge eg har vore i ein <b>plate</b>butikk.<br />
<br />
Og hjelp som eg har sakna det.<br />
<br />
Eg brukte å handle musikk litt etter det prinsippet ein ikkje skal handle bøker; åh, det coveret såg stilig ut!<br />
<br />
Eg har veldig mange CDar eg traff blink med på denne måten.<br />
<br />
Eg har også veldig mange som berre har blitt spelt ein gong.<br />
<br />
Eg brukte å handle CDar etter stabelen. Eg brukte nesten å stå utanfor døra når det var ein CD på veg som eg gledde meg til.<br />
<br />
Eg, som knapt nok sa eit pip til folk eg ikkje kjende frå eg var 11 til eg var 22, snakka ofte både mykje og lenge med dei som jobba i desse butikkane.<br />
<br />
Eg kjøpte glatt CDar for ein song. Ofte høyrde eg berre på den, men ofte høyrde eg på fleire og oppdaga at det faktisk var opptil fleire som var fine.<br />
<br />
Ei par dager etter at eg høyrde Live sin "Dolphin's cry" for fyrste gong kjøpte eg ALLE CDane deira.<br />
<br />
Og ja, eg brukte forferdelig mykje penger på dette, men som eg sa då (og framleis kan seie no); ej verken røyke eller drikk, de e ditte ej bruka pengane mine på.<br />
<br />
Og eg sakner det noko så innmari. Å gå å traske på platebutikk, bla i CDar, plukke med seg ein stabel bort til kassa og prøve å late som om det var heilt vanleg å kjøpe "Best of Britney Spears" og HIM sin "Razorblade Romance" i same slengen.<br />
<br />
(eg har forøvrig ikkje slite ut verken den eine eller den andre)<br />
<br />
Så no har eg teke ei skjefsavgjerd; no skal eg byrje å samle igjen.<br />
<br />
Ikkje på filer, eller Spotify-spelelister, men på faktiske, fysiske CDar og plater. Og koste støv av kassa med CDar eg har stua vekke heime hjå mamma og pappa. Og berge LPane dei har liggande som ikkje har blitt spelt sidan <i>nokon</i> øydela arma på platespeleren til pappa då ho var lita.<br />
<br />
(Eg meiner framleis det er hass eiga skuld når han er så blaut at han let niåringar leike med den)<br />
<br />
Til jul i år <b>treng</b> eg strengt tatt penger. Eller fast jobb. Eller ny tørketrommel. Eller target spiss til Aalesund.<br />
<br />
Men til jul i år ønsker eg meg platespeler. Gjerne nytt anlegg med heile pakka.<br />
<br />
Og så får eg heller nytte romjula til å krangle med angsten min, og overbevise den om at det faktisk er heilt greit å gå på platebutikk å handle sjølv om ein knapt nok har lært seg å få plata ut av coveret utan å få fingeravtrykk på den.<br />
<br />
For sjølv om eg har forelska meg i litt ny musikk i det siste, så kjenner eg at det på langt nær er nok. Og sidan musikk er det einaste eg har å forelske meg i for tida så har eg tenkt å gjere det så mykje eg berre makter. Linnhttp://www.blogger.com/profile/00372026951850627229noreply@blogger.com0